Den redde farer sammen av et snøfnugg.
Når konen hans nyser,
tror han det er artilleriet.
Når naboen kommer hjem,
tror han det er tredje verdenskrig.
Mennesker er farligere
enn snøras og forlis.
Hva er vel jordskjelv
mot et uventet besøk?
Hva er vel vannstoffbomben
mot et rekommandert brev?

-Halvor Roll

Dette er mitt 2008, fortell meg ditt!

( we go again )

Haha, så var det der ekstraverset til Musevisa altså bare bløff, heldigvis, tror jeg nesten vi like godt kan si, selv om det jo også var fint å se at så lenge Vidar Lønn Arnesen er involvert, så tror absolutt alle på alt. På den andre siden - i dag våknet jeg til nyheten om at kent har lagt ut en helt splitterny låt tll fri nedlastning på sidene ( Read more... )

Snart er det vel tid for meme and shit, tid for jul og nyttår og bang and blame. Det er rart hvordan ting med 2008 rundt halsen fremdeles driver og dukker opp, som om det var alt om å gjøre for dem å skvise seg inn her, og gi seg til kjenne før alt bikker over i 2009. Det er bra, 2008 kunne ennå trengt noen flere ingredienser, for det har jo vært ( Read more... )

Noen sa det for en stund siden, og det fikk meg til å tenke, litt sånn øyeblikksmelankolsk, at - ja - kanskje var vi en sånn bønsj med folk som plutselig ble voksne, som plutselig vokste opp og ble til noe annet, fikk oss utdannelse og jobber og kjærester og pengeproblemer som var mye viktigere enn dette, kanskje var det sånn det var, og kanskje ( Read more... )

Det er høst i Oslo i 2008, det er høst på alle de måtene det alltid er høst; bladene slutter å danne klorofyll og alt det grønne renner plutselig ut av byen, man ser opp og kontrastene er gult, oransje og isende blått, man kjenner det i magen og begynner ubevisst å lete etter ting å supplere disse følelsene med; de røde, skranglete t-banevognene på ( Read more... )

11. september har vært mye de siste årene. Det har selvfølgelig vært nyhetsreportasjer i dag - sju år etter - etterlatte, minnesmonumenter, repriser av to skyskrapere som for alltid vil fortsette å kollapse og kollapse i den vestlige hvite manns minne. 11. september som én gang var alt dette i real time, og som nå sju ganger har vært det i reprise ( Read more... )

Slik dagene av og til er møblert, blir det noen kinkige gliper innimellom, og en av dem brukte jeg til å sitte i en kurvstol ved vinduet på Norli Universitetsgaten og bla i Signaler 2008 mens ungdommer i sjuskete joggebukser og med apatiske ansiktsuttrykk sirklet rundt skolebokbordene med lange pensumlister på slep. Og i en ellers flott samling, ( Read more... )

Å, alle har tilbake-til-skolen-dager. Meg: Høsten har bare såvidt dyttet borti gardinene, men likevel merker jeg den i det jeg skriver, et utall setninger har i det siste startet med frasen høsten er. Og her er en av de tingene høsten er. Et nattog med lysende vinduer, akkurat slik som våren på Skillebekk er i «Bisettelsen» av LSC, bare at dette ( Read more... )

Alle høstene mine kommer tilbake til meg. De samler seg i dette. Lyden av maskiner et par kvartaler unna, de kordfløyelsvarme solstrålene gjennom de tunge, mørkegrønne bladene på trærne. Melankolien som gjør dette til høst, ligger som et tynt, glitrende spindelvev i lufta over det hele.