Department of Eagles
Snart er det vel tid for meme and shit, tid for jul og nyttår og bang and blame. Det er rart hvordan ting med 2008 rundt halsen fremdeles driver og dukker opp, som om det var alt om å gjøre for dem å skvise seg inn her, og gi seg til kjenne før alt bikker over i 2009. Det er bra, 2008 kunne ennå trengt noen flere ingredienser, for det har jo vært et så fryktelig mye kortere år enn alle de andre, og jeg vet nesten ikke hvor det ble av det. Det har vært mye skarp sol i 2008. Det har ikke vært så veldig mange nyanser å snakke om. Og putselig sitter vi der ved kjøkkenbordet igjen, jeg og 2008, med hvert vårt glass og en klokke som tikker på veggen bak oss. Det er snart på tide å gå, kommer 2008 til å si, mørk i stemmen, som en slags mystisk Tom Waits-gestaltning, og jeg kommer til å svare så fort det gikk, og 2008, med glasset sitt i hånden, kommer til å si takk for... og drikke ut resten, sette fra seg glasset på bordet med et dunk og fullføre: dette.
Og ut døra, opp i et smell, bortevekk, som en fin fyr - jeg kunne skrevet her og nå at 2008 var en fin fyr, en fin fyr som ble borte i mørket, som blaffet opp og ble borte. Men, igjen, det ville ikke vært helt sånn. Det ville lignet for mye på et av alle disse andre årene. 2008 var annerledes, men jeg vet ikke om jeg har så mye å skrive om det. 2008 var et år der skrivingen tok en helt annen retning. 2008 var ikke et år man skrev bøker om. Det var for fint for det.
Og ut døra, opp i et smell, bortevekk, som en fin fyr - jeg kunne skrevet her og nå at 2008 var en fin fyr, en fin fyr som ble borte i mørket, som blaffet opp og ble borte. Men, igjen, det ville ikke vært helt sånn. Det ville lignet for mye på et av alle disse andre årene. 2008 var annerledes, men jeg vet ikke om jeg har så mye å skrive om det. 2008 var et år der skrivingen tok en helt annen retning. 2008 var ikke et år man skrev bøker om. Det var for fint for det.