Past/pust
Noen sa det for en stund siden, og det fikk meg til å tenke, litt sånn øyeblikksmelankolsk, at - ja - kanskje var vi en sånn bønsj med folk som plutselig ble voksne, som plutselig vokste opp og ble til noe annet, fikk oss utdannelse og jobber og kjærester og pengeproblemer som var mye viktigere enn dette, kanskje var det sånn det var, og kanskje tenker vi ikke over det så veldig ofte lenger heller, og kanskje gjør det ikke engang noe. Men, du er fremdeles et puslespill, Person, hvem du enn er, og noen av brikkene dine blir for alltid værende igjen på steder hvor du kanskje ikke lenger søker etter dem. Og kanskje er det derfor du senere føler deg hullete, der du står. Lekkende syltynne stråler av en væske som løser seg opp med en gang den kommer i kontakt med oksygenet, fordamper og forsvinner som frostrøyk, som en setning hvisket i minusgrader i mørket, fra en munn til en annen.