Skrevet i dag tidlig mellom klokken 3 og 5

[sikksakk]

Jeg sitter på Sandvika togstasjon, platform tre, og dingler bokstavelig talt med beina fordi de ikke rekker ned til bakken. Desperat etter å stilne den skrikende sulten og å fjerne svimmelheten som gjør verden grøtet, hiver jeg i meg skjeer med skogsbæryoghurt. Jeg kaster emballasjen, toget kommer, jeg tar de to bæreposene og skal til å gå på, da

Comments

[leka_moya]

Så fint at du skal til Birkelunden, gleder meg til å se deg.

[leka_moya]

En veldig fin post også, forresten. Jeg skulle ønske jeg klarte å skrive så sanselige poster.

[sikksakk]

Jeg er kjempeimponert over at noen faktisk orket å lese hele. Tusen takk! Det betyr mye for meg at du pinet deg gjennom :P

Vi sees! (:

[leka_moya]

Det gikk så lett, så. :)

[sommerkjole]

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg er smigret. Jeg er veldig glad for at du føler det sånn. Og jeg er veldig glad for at jeg flyttet inn.

Det føles flott å ha noen som kan vise meg alle de lure programmene og snarveiene som finnes på dataen, og en jeg vet jeg kan prate ordentlig om bøker og musikk, vel, egentlig om det meste med. Og en som kan sitte på rommet vegg i vegg, eller på samme rommet, og spille rolig på gitar og synge, eller bare være der. Og dessuten en som får meg til å tørre mer en jeg tror jeg gjør.

klisjé. men jeg mener det.

[sikksakk]

Jeg gliser. Bare se selv!

[lionhead]

Hei! Bra du har det bra.

Jeg vil gjerne lese filosofi med deg, altså. Både tirsdag og onsdag neste uke passer bra. (:

[sommerfinger]

Den boken virket virkelig fin, den gjorde det. Jeg var litt skeptisk etter at hun leste høyt på Bøygens litteraturfest, men nå tror jeg den skal inn på min mentale venteliste. Yesh. :)

[nazguruloki]

Jeg er imponert. Du lever et virkelig rikt liv. Nei, du lever ikke bare livet ditt, du føler livet ditt. Og det er noe jeg synes er uhyre viktig. Jeg prøver å leve mer på det viset selv, men er fortsatt litt bundet av en typisk kald følelsesløshet som også er en av mine mange sider. Så ser jeg dine tekster, og jeg ser i hvilken stor grad det er mulig å leve på følelser, og jeg synes det er veldig inspirerende. Du er et levende eksempel på hvor utrolig forskjellig det er mulig å se på livet, noe jeg bare har hatt tørre teorier om

[sikksakk]

For en flott kommentar. Tusen takk!

Jeg forakter også å stresse. Poenget er at noen ganger er man rett og slett nødt til å rekke et tog, for eksempel hvis man har en avtale med noen. Jeg stresser vanligvis ikke så sinnssykt med å rekke ting, langt derifra. Derfor blir jeg ofte forsinket. Men saken var at hvis jeg i dette eksempelet ikke hadde rukket toget, ville jeg bare ha sittet enda ti minutter på platformen og kope uten noe spesielt å gjøre, ettersom Thomas også skulle rekke en buss. Men ellers er jeg ganske som deg, tar det med ro og nyter været og omgivelsene og det å være til.

Det føles godt å leve.