Konsert med Within Temptation
Within Temptation spilte på Sentrum Scene i går. Det ble en fantastisk bra konsertkveld. Det var kjæresten og jeg og tre andre venner av oss; vi møttes på forhånd og tok en øl - og tre av oss gikk ut etterpå også, for å vente på nattbussen, og for min del for å lande litt.
Konserten ble en intens opplevelse. En del av musikken deres kan fort bli litt for glatt og polert på studioalbumene; det var det lite spor av live. De har mye koring og strykere/orkestrering på platene, men var forsiktig med å gjenskape dette med playback på scenen. Noe var det selvfølgelig, men hovedfokuset i lydbildet var på besetningen, bandmedlemmenes bidrag: To gitarer som var herlig fremtredende og tunge, bassgitar, trommer som rev en med, synth og selvfølgelig Sharon den Adels vokal. Det ga blant annet noen flotte kontraster når myk og rolig vokal vekslet med tunge gitarriff. Og selv en av de mest klissete låtene, All I Need, som kanskje er den av låtene deres jeg liker minst, ble kul og ganske tung.
Jeg må ærlig innrømme at tårene rant på meg gjennom mye av konserten. Det har ofte den effekten på meg å høre musikk jeg kjenner godt spilt live - det er noe med den intense følelsen, når alt annet blir borte og det eneste som er igjen er musikken overalt rundt meg og det musikken sier.
Our Solemn Hour
The Howling
Frozen
Stand My Ground
Forsaken
As the sea started rising, / the land that we'd conquered just washed away. / Although we all have tried to turn bakc the tide, / it was all in vain.
The Cross
What Have You Done
The Heart of Everything
Mother Earth
Intro / See Who I Am
Angels
Hand of Sorrow
Pray for me cause I have lost my faith in holy wars / Is paradise denied to me cause I can't take no more / Has darkness taken over me, consumed my mortal soul / All my virtues sacrificed, can heaven be so cruel?
All I Need
Jillian (I'd Give My Heart)
The Truth Beneath The Rose
---
Deceiver of Fools
Memories
Ice Queen
Siden de akkurat har gitt ut ny skive, The Heart of Everything, spilte de mye derfra, faktisk alle låtene unntatt én. Det gjorde meg ingenting, det er mye sterke låter på den plata, blant annet Our Solemn Hour og The Truth Beneath the Rose. Førstnevnte var åpningslåta. Den begynner med et klipp fra en tale Churchill holdt på radioen, og da Churchills stemme låt gjennom lokalet tror jeg det var mange - inkludert meg - som holdt pusten og ventet på Sharon og koret som åpner selve sangen. Vi ble ikke skuffet - det låt akkurat så mektig som forventet :-)
6-7 av låtene var fra The Silent Force, plata de kom med før The Heart of Everything. På de låtene var forskjellen aller mest merkbar på studio- og liveversjonene, siden The Silent Force er den mest polerte av utgivelsene deres. For min del er dessuten den plata litt ubalansert - jeg er _veldig_ begeistret for låter som Forsaken (oi som jeg grein da de spilte den!), Jillian og Aquarius (som de dessverre ikke tok med i går), mens Angel og Memories ikke gir meg på langt nær like mye.
Tre av låtene (to av ekstranumrene) var fra gjennombruddsskiva Mother Earth. Det er vel den av skivene deres jeg har hørt minst på, så jeg har ikke hatt like mye forhold til låtene derfra. Dét skal jeg si har endret seg etter i går kveld for de tre låtene de spilte - særlig fikk jeg øra opp for at Deceiver of Fools er en veldig sterk sang.
Helt uavhengig av musikken var det gøy å se på menneskene. Jeg håper virkelig at bandmedlemmene hadde det så gøy som det så ut til - de hoppet opp og ned, løp frem og tilbake og kommuniserte med hverandre, og holdt god kontakt med publikum. Publikum så ut til å være i veldig god stemning i det store og det hele. Blant annet overhørte jeg en gjeng med tenåringsjenter i full goth-stil på toalettene etter konserten - de utvekslet telefonnummer og snakket masse om hvor fantastisk konserten hadde vært. Sånt hører med - det var rett og slett til å bli nostalgisk av, siden jeg fremdeles har kontakt med flere av de jeg selv traff på konserter med favorittmusikere (disse, for å være nøyaktig) da jeg selv var i siste halvdel av tenårene.
Within Temptation skal turnere mer eller mindre kontinuerlig frem til oktober. Det hadde jo vært gøy om jeg kunne fått dem med meg en gang til...
;-)
Konserten ble en intens opplevelse. En del av musikken deres kan fort bli litt for glatt og polert på studioalbumene; det var det lite spor av live. De har mye koring og strykere/orkestrering på platene, men var forsiktig med å gjenskape dette med playback på scenen. Noe var det selvfølgelig, men hovedfokuset i lydbildet var på besetningen, bandmedlemmenes bidrag: To gitarer som var herlig fremtredende og tunge, bassgitar, trommer som rev en med, synth og selvfølgelig Sharon den Adels vokal. Det ga blant annet noen flotte kontraster når myk og rolig vokal vekslet med tunge gitarriff. Og selv en av de mest klissete låtene, All I Need, som kanskje er den av låtene deres jeg liker minst, ble kul og ganske tung.
Jeg må ærlig innrømme at tårene rant på meg gjennom mye av konserten. Det har ofte den effekten på meg å høre musikk jeg kjenner godt spilt live - det er noe med den intense følelsen, når alt annet blir borte og det eneste som er igjen er musikken overalt rundt meg og det musikken sier.
Our Solemn Hour
The Howling
Frozen
Stand My Ground
Forsaken
As the sea started rising, / the land that we'd conquered just washed away. / Although we all have tried to turn bakc the tide, / it was all in vain.
The Cross
What Have You Done
The Heart of Everything
Mother Earth
Intro / See Who I Am
Angels
Hand of Sorrow
Pray for me cause I have lost my faith in holy wars / Is paradise denied to me cause I can't take no more / Has darkness taken over me, consumed my mortal soul / All my virtues sacrificed, can heaven be so cruel?
All I Need
Jillian (I'd Give My Heart)
The Truth Beneath The Rose
---
Deceiver of Fools
Memories
Ice Queen
Siden de akkurat har gitt ut ny skive, The Heart of Everything, spilte de mye derfra, faktisk alle låtene unntatt én. Det gjorde meg ingenting, det er mye sterke låter på den plata, blant annet Our Solemn Hour og The Truth Beneath the Rose. Førstnevnte var åpningslåta. Den begynner med et klipp fra en tale Churchill holdt på radioen, og da Churchills stemme låt gjennom lokalet tror jeg det var mange - inkludert meg - som holdt pusten og ventet på Sharon og koret som åpner selve sangen. Vi ble ikke skuffet - det låt akkurat så mektig som forventet :-)
6-7 av låtene var fra The Silent Force, plata de kom med før The Heart of Everything. På de låtene var forskjellen aller mest merkbar på studio- og liveversjonene, siden The Silent Force er den mest polerte av utgivelsene deres. For min del er dessuten den plata litt ubalansert - jeg er _veldig_ begeistret for låter som Forsaken (oi som jeg grein da de spilte den!), Jillian og Aquarius (som de dessverre ikke tok med i går), mens Angel og Memories ikke gir meg på langt nær like mye.
Tre av låtene (to av ekstranumrene) var fra gjennombruddsskiva Mother Earth. Det er vel den av skivene deres jeg har hørt minst på, så jeg har ikke hatt like mye forhold til låtene derfra. Dét skal jeg si har endret seg etter i går kveld for de tre låtene de spilte - særlig fikk jeg øra opp for at Deceiver of Fools er en veldig sterk sang.
Helt uavhengig av musikken var det gøy å se på menneskene. Jeg håper virkelig at bandmedlemmene hadde det så gøy som det så ut til - de hoppet opp og ned, løp frem og tilbake og kommuniserte med hverandre, og holdt god kontakt med publikum. Publikum så ut til å være i veldig god stemning i det store og det hele. Blant annet overhørte jeg en gjeng med tenåringsjenter i full goth-stil på toalettene etter konserten - de utvekslet telefonnummer og snakket masse om hvor fantastisk konserten hadde vært. Sånt hører med - det var rett og slett til å bli nostalgisk av, siden jeg fremdeles har kontakt med flere av de jeg selv traff på konserter med favorittmusikere (disse, for å være nøyaktig) da jeg selv var i siste halvdel av tenårene.
Within Temptation skal turnere mer eller mindre kontinuerlig frem til oktober. Det hadde jo vært gøy om jeg kunne fått dem med meg en gang til...
;-)