Fedreland
Fedreland av Robert Harris var en bok jeg likte veldig godt, et lite stykke kontrafaktisk historie hvor Hitler slo Russland i 1943, sluttet fred med engelskmennene i 1944 og med amerikanerne i 1946, og nå, i 1964, hersker over en totalitær stormakt i det tredje riket. Fascinerende nok foregår det kontrafaktisk historie også i bokas plott - autoritetene har selvfølgelig omskrevet historien:
De tyske autoritetenes forhold til historien i boka kommer tydelig frem i det følgende sitatet:
Clio, historiens muse, voktet over Riksarkivet. (...) Hun stirret strengt over Seiersavenyen mot Soldatenes hall der en lang kø av turister ventet på å defilere forbi Fredrik den stores jordiske levninger. Duer hadde satt seg på hennes enorme bryster - som fjellklatrere på en isbre. Bak henne var det hogd ut en inskripsjon over inngangen, og bokstavene var belagt med bladgull i den polerte granitten. Det var et sitat av Føreren: For enhver nasjon er den rette historien verdt 100 divisjoner. (s. 208)
Dette sitatet er sentralt for bokas tematikk, noe vi også ser i plottet: Hvorfor blir de drept, disse høytstående SS-folkene som hovedpersonen etterforsker drapene av? Av én enkelt grunn: For å skjule jødeforfølgelsene. Folk flest har nok en anelse om at det har skjedd noe med jødene, men det er ikke en del av den offisielle historien, og ingen vet noe sikkert. Når hovedpersonen får vite om det fulle omfanget av Holocaust, blir livet hans dermed radikalt endret. Det var ganske sterkt å følge utviklingen av ham som karakter i løpet av den prosessen, og det reiste endel spørsmål; om hvor mye makt det skrevne ord gir når du først er den som kan bestemme hva som skal skrives, og hvor mye mennesker er i stand til å lure seg selv for å kunne leve sine liv uten å måtte ta inn over seg andres tragedier.
De tyske autoritetenes forhold til historien i boka kommer tydelig frem i det følgende sitatet:
Clio, historiens muse, voktet over Riksarkivet. (...) Hun stirret strengt over Seiersavenyen mot Soldatenes hall der en lang kø av turister ventet på å defilere forbi Fredrik den stores jordiske levninger. Duer hadde satt seg på hennes enorme bryster - som fjellklatrere på en isbre. Bak henne var det hogd ut en inskripsjon over inngangen, og bokstavene var belagt med bladgull i den polerte granitten. Det var et sitat av Føreren: For enhver nasjon er den rette historien verdt 100 divisjoner. (s. 208)
Dette sitatet er sentralt for bokas tematikk, noe vi også ser i plottet: Hvorfor blir de drept, disse høytstående SS-folkene som hovedpersonen etterforsker drapene av? Av én enkelt grunn: For å skjule jødeforfølgelsene. Folk flest har nok en anelse om at det har skjedd noe med jødene, men det er ikke en del av den offisielle historien, og ingen vet noe sikkert. Når hovedpersonen får vite om det fulle omfanget av Holocaust, blir livet hans dermed radikalt endret. Det var ganske sterkt å følge utviklingen av ham som karakter i løpet av den prosessen, og det reiste endel spørsmål; om hvor mye makt det skrevne ord gir når du først er den som kan bestemme hva som skal skrives, og hvor mye mennesker er i stand til å lure seg selv for å kunne leve sine liv uten å måtte ta inn over seg andres tragedier.