Vårkåte unger
Endelig fikk jeg ikke tid, men tok meg tid, til å shoppe etter forelesning, og endelig har jeg fått litt sommer inn i klesskapet: en himmelblå, fjærlett kjole, nok en shorts til varme dager, og en militærgrønn dongribukse (må ha det, bare må ha det). Men uten selskap og uanstendige mengder kaffe ble ikke tilstrekkelig med endorfiner frigjort ved trekkingen av bankkortet, og det fikk meg til å forstå at Alex hadde rett: Jeg er avhengig av å ha en mann rundt meg. Venner er fantastiske å ha, men jeg trenger noe mer. Og for tiden går ikke kjærligheten straita vegen. Dermed stenger jeg meg selv fullstendig av, klarer ikke engang stå stille på badet om morgenen og sminke meg uten musikk for å hindre tankene å sette spor, går lange turer bare for å komme meg langt vekk, og tyr til en stakkars eks for å bli massert og kilt på ryggen annenhver dag som erstatning. Det er ikke akseptabelt!