(no subject)
Jeg vet at det er feil å tro at alt er bra nå, men det føles så bra at det er umulig å la være. Det er ubeskrivelig bra og det skremmer meg, selvom jeg sier til min beste venninne at det ikke hjelper å la seg skremme av det, at det bare må nytes, for det må jo bare nytes mens det fortsatt er bra. Vi hørte på kveldsmat i hver vår øreplugg på trikken, og lo av ting ingen andre kunne høre. Og han følger meg ut av lesesalen og ned i aulaen og helt ut når jeg skal gå. Vi kyssa på lesesalen i dag, og en jente skulte stygt på oss, for jeg vet jo hvordan det er, det er ganske irriterende, men så utrolig vanskelig å la være når han sitter der rett ved siden av og er fin. Så jeg lo bare litt inni meg og kyssa ham mer. En gang er det hennes tur, og da er det jeg som skuler fordi jeg ikke har kjæreste lenger.
Men akkurat nå har jeg det og jeg har ikke bare det jeg har de beste vennene i hele verden og sammen gjør dette meg uovervinnelig denne høsten. Det kan regne og snø og blåse så mye det bare vil, og jeg kan være blakk og kronisk forkjøla, men det kan ikke gjøre dette noe mindre bra, for alt i hele verden er på maks og jeg husker at jeg syntes det i fjor også, men nå er maks enda mer maks enn det var da.
Men akkurat nå har jeg det og jeg har ikke bare det jeg har de beste vennene i hele verden og sammen gjør dette meg uovervinnelig denne høsten. Det kan regne og snø og blåse så mye det bare vil, og jeg kan være blakk og kronisk forkjøla, men det kan ikke gjøre dette noe mindre bra, for alt i hele verden er på maks og jeg husker at jeg syntes det i fjor også, men nå er maks enda mer maks enn det var da.