At times things comes in Norwegian though I'm not angry.

[happyhell]

I like this poem because it reminds me of myself and the person I wish to become. And the post text is in Norwegian because it juts felt awkward to write it in English. (It could also have something to do with the fact that my English is rather poor.
Anyway;
here we go

VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!
~Hans Olav Mørk~

Et hvert menneske bør ta dette diktet til seg og lære av det. Og jeg vet at jeg er en av de som nesten må. Jeg vet at jeg må lære å stå opp for meg selv og gjøre det jeg vil og ønsker. Diktet får meg til å se noen av mine egene svakheter når det kommer til dette temaet. Med andre ord er jeg en av personene diktet taler til.

I like poems, them make my heart sing and my mind swing (both the common and the US meaning of the word). In general do I like all sorts of art; literature, paintings, music, lyrics, ballet, opera, theatre, you name it. But I also love letters and it doesn't really matter if they are long and beautiful. They can be short, at times even a note on a post-it, and still be beautiful, moving, breathtaking, sweet, astonishing, perfect. It isn't the length which matters to me, it is the feelings the write have inside him-/herself while writing it which matters.

I wish I one day become as artistic as I wish to and manages to do what I want.