Gretne gamle gubber

[farmor]

Hei. Er du ca. 50 år, lei av livet og ser helst at alt var som i 1989? Da er det deg jeg snakker til. Jeg er så lei det bedrevitende trynet ditt, og måten det knirker når du prater. Måten du på en liksom-hyggelig måte er nedlatende og måten hersketeknikkene dine gir deg et lite kick av å være biiittelitt bedre enn den du står og snakker med. Du interesserer deg for fiskeri, båtbygging og tippekupong, og driter regelrett i hvilken retning verden tar. Og hva som skjer i den verdenen. Internett skulle du helst vært foruten, og sushi er ikke kommet for å bli. Du, ja. Du er en av de gretne, gamle vesterålsgubbene som gjennomsyrer hele systemet. Dere fletter dere sammen, nikker til hverandre og himler litt med øynene, og ser helst at ingen kommer og banker den råtne og støvete matta dere kveler all inspirasjon med. Jada. Den matta der er laget av døde hudceller og strimler av død fantasi, som dere har stått og bøtet sammen i fellesskap, imens dere hostet slimballer som dere smurte på flatbrødet dere spiste med sirup og sure miner. Det jeg lurer på, er om du oppsto av deg selv, som 32-åring, ut av det blå, eller om du noen gang har vært en unge og kjent undring og glede i det hele tatt. Har du puls? Har du et åndsliv? Eller sitter du bare å spiller på slurva på den sure geipen din som du demonstrativt vrenger til alle du møter på livets harde skole. Sånn går nu dagan, sier du, ser litt skeptisk på klokka og tenker at nå må da for faen arbeidsdagen være over. Du kommer hjem til ei deigaktig kone med tynt hår som ikke spør deg hvordan dagen har vært. Du drar på ferie til Tenerife og drikker parasolldrinker og benytter fritiden til enten panisk sykling eller å sitte alvkoma. Hvorfor måtte Mot i Brøstet ta slutt? Av samme grunn som DU må ta slutt. Fordi ingen ler av de teite, krampaktige vitsene dine lenger, og fordi rød og gul bonderomantikk og cornflakes sluttet å være sjarmerende i 1997. Nå vil jeg vekk fra det som alltid har vært heim, jeg vil ut og bort fra gnu-flokken som klemmer deg flat og er snar med å slokke hver minste gnist liv med sine sprengte bleng-blærer. Kanskje har du ei bøtte syre på lur, om noen for alvor skulle finne på å gjøre noe du aldri har hørt om før. Eller sett. Minst 150 ganger. Alt var mye bedre før. Det er jeg helt enig i. Alt var bedre før hele befolkningen plutselig ble en skokk med satte midlivstullinger uten humor. Du må gjerne se på Mot i Brøstet på DVD. Men trenger du å steine meg hver gang jeg kommer inn døra. Jada, jeg vet du har vært i gamet i fem og tyve år. Jada. Mhm. Trenger du å føle at du fremdeles er up and coming, at du har kontroll og er on top of things? Føler du egentlig at du er litt akterutseilt, og blir provosert når de sier Twitter, hva fan slags teit ord er Twitter? Det er jo et engelsk lån-ord som hører hjemme i den ornitologiske verden. Og kaffe er jo dehydrerene. Og det er det eneste du har fôra sjela di med de siste 30 årene. DET ER FOR MANGE AV DERE. STIKK TIL SALTFJELLET OG GÅ KAPPGANG ELLER NOE. SETT SKØYTE-OL FRA 1952 PÅ REPEAT OG KOS DEG IHJEL MED FILMAVISEN. HVA SOM HELST, BARE SLUTT Å VÆRE OVERALT MED SLURKESLARKET DITT OG DE VRENGTE TARMENE SOM DU BRUKER TIL Å KVELE KONFIRMANTER MED.

Takk for meg.