(no subject)
Det skjer sakte, man vet at det er noe i luften, skyggekonturer, gradvis kan du tyde noe mellom linjene, så. Plutselig. Det er som et slag fra en sint knyttneve, man får blåmerker overalt, til og med bak øyelokkene. Det er da depresjonene har kastet seg sultent over deg, og du kommer deg ikke unna, mens Angsten holder deg stramt rundt håndleddet slik at du ikke har noe kontroll.
Nå er verden kun et timeglass . .
Jeg føler meg bundet fast til en sten, jeg blir kastet i havet. Man drukner. Egentlig er det nok jeg som har bundet stenen der, selv. Kanskje jeg til og med kaster meg selv ned dit også, men alt hadde vært mye letter om jeg ikke var alene. Hele tiden.
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller hvor alt vil ende. Jeg skulle ønske Peter Pan kom flyvende inn gjennom vinduet, tok meg i hånden og sa "Kom, vi skal til Drømmeland!" .
"Lille speil på veggen der . . ? "
[eonyteblivgeJ]
Nå er verden kun et timeglass . .
Jeg føler meg bundet fast til en sten, jeg blir kastet i havet. Man drukner. Egentlig er det nok jeg som har bundet stenen der, selv. Kanskje jeg til og med kaster meg selv ned dit også, men alt hadde vært mye letter om jeg ikke var alene. Hele tiden.
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller hvor alt vil ende. Jeg skulle ønske Peter Pan kom flyvende inn gjennom vinduet, tok meg i hånden og sa "Kom, vi skal til Drømmeland!" .
"Lille speil på veggen der . . ? "
[eonyteblivgeJ]