Helt ubrukelig

[veronicasaether]

Om 24 timer sitter jeg på toget til Oslo. Om 26 timer er jeg faktisk i ferd med å ankomme Oslo. Det vil si at om 19 og en halv time går toget mitt fra Trondheim. Innen da må jeg være ferdig med følgende (og nå lager jeg en slik liste igjen, fordi en gang for ti år siden leste jeg "Naiv.Super." av Erlend Loe, og siden jeg hatt en forkjærlighet for nettopp lister):

• Sy en kjole til
  
• Helst sy ytterligere en kjole
  
• Finne det jeg har av underskjørt
  
• Sy et par ekstra underskjørt
  
• Pønske ut en lur måte å ordne maske på
  
• Pakke til laiven
  
• Sove litt
  
• Spise litt
  
• Ordne pønt på nevnte kjoler
  
• Hate meg selv fordi jeg meldte meg på laiven i utgangspunktet
  
• Dø av stress (ja, igjen)

Jeg har vært helt fantastisk sløv med laivforberedelser denne gangen. Så mange planer og ideer som i utgangspunktet var helt fantastiske, men som bare måtte forkastes en etter en, ettersom tiden gikk og ingenting ble gjort. Jeg er rett og slett legendarisk.

En skulle tro at jeg i en sådan stund hadde brukt hele denne dagen på å sy. Men dengang ei. Først sov jeg til nesten 13 om dagen. Deretter ble jeg med Jen på trening (jeg KNUSTE forøvrig tidsrekorden min på romaskina - 1 km på 4:43 minutter, hurra!), og etter treningen var jeg hjertens enig i at det å ligge litt i parken og spise jordbær var en strålende idé. Og det var det jo - helt fantastisk deilig. Men det gjorde ikke mye for kjolesyingen min.

I skrivende stund halvt ligger jeg i sofaen som en stranda hval (hurra for laptop), stappmett i varmen etter en bit kyllingfilet og litt chips med fløtesaus. Jeg tror kanskje jeg må "la maten sige," som min mor pleide å si, før jeg klarer å gjøre noe som helst.

Helt ubrukelig, sier jeg. Hvis jeg hadde vært en vare på en auksjon, hadde noen fått meg billig.