ノルウェー語で書きましょう！
På grunn av Facebook har jeg begynt å bruke norsken min mer. Jeg har funnet ut at det egentlig er ganske artig, og kanskje burde jeg skrive mer på norsk? Tror ikke jeg kommer til å oppdatere Ljen min så mye på norsk, men kanskje en gang iblant, sånn som nå. Jeg er fryktelig språkforvirret for tiden "oversett dette til norsk"-oppgavene på japanskprøvene blir til merkelige setninger av norskifisert japansk + engelsk + norsk. Alt ettersom hvilke fraser og ord jeg ikke finner noen gode norske ord for. Får som regel alltid riktig på oversettelsesoppgavene så tydeligvis er ikke akkurat det så viktig, så lenge jeg får vist at jeg skjønner det som står der. Må kanskje skjerpe meg til eksamen da. Hm.
Forøvrig kan jeg si at jeg for tiden føler et slags dypt savn etter "gamledager". Jeg har det sånn en gang iblant, men tror det har blitt forsterket nå på grunn av Facebook (av alle ting). Når jeg kjeder meg sitter jeg og søker opp folk jeg kjente før, minner strømmer på og jeg vil så gjerne tilbake til den tiden. Det er ikke det at jeg ikke har det bra nå, det er bare det at.. vel. Det er noe spesielt med barndommen, er det ikke? Tenker på alt jeg aldri sa eller gjorde som jeg gjerne ville gjort. Alle jeg aldri ble kjent med selvom jeg egentlig ville, turte bare aldri å vise at jeg var interessert. :/ Æsj. Triste greier. Og når jeg først finner noen av disse menneskene på Facebook nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg burde gjøre. Forsiktig poke dem? Legge de til som venn? Skrive en melding? Ingenting virker naturlig. Jeg har jo egentlig ikke hatt noen ordentlig kontakt med de, og de jeg faktisk kjente har jeg ikke snakket med siden.. ja barneskolen, så. Haha. Lure meg som aldri klarer å holde kontakten med folk.
Om 10 år kommer jeg vel til å sitte her med de samme følelsene for folk jeg går i klasse med nå 8D *lærer tydeligvis ikke av sine feil*
Jaja, nå er det snart eksamenstid! Hjemme-eksamen fra torsdag til mandag. Det blir jo.. interessant. (Hjelp).
Forøvrig kan jeg si at jeg for tiden føler et slags dypt savn etter "gamledager". Jeg har det sånn en gang iblant, men tror det har blitt forsterket nå på grunn av Facebook (av alle ting). Når jeg kjeder meg sitter jeg og søker opp folk jeg kjente før, minner strømmer på og jeg vil så gjerne tilbake til den tiden. Det er ikke det at jeg ikke har det bra nå, det er bare det at.. vel. Det er noe spesielt med barndommen, er det ikke? Tenker på alt jeg aldri sa eller gjorde som jeg gjerne ville gjort. Alle jeg aldri ble kjent med selvom jeg egentlig ville, turte bare aldri å vise at jeg var interessert. :/ Æsj. Triste greier. Og når jeg først finner noen av disse menneskene på Facebook nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg burde gjøre. Forsiktig poke dem? Legge de til som venn? Skrive en melding? Ingenting virker naturlig. Jeg har jo egentlig ikke hatt noen ordentlig kontakt med de, og de jeg faktisk kjente har jeg ikke snakket med siden.. ja barneskolen, så. Haha. Lure meg som aldri klarer å holde kontakten med folk.
Om 10 år kommer jeg vel til å sitte her med de samme følelsene for folk jeg går i klasse med nå 8D *lærer tydeligvis ikke av sine feil*
Jaja, nå er det snart eksamenstid! Hjemme-eksamen fra torsdag til mandag. Det blir jo.. interessant. (Hjelp).