Universitet uhæh.
Trondheim er faenmeg svært når jeg må gå fra nesten Ila og hjem til Moholt kl 4 om natta, alene. Og jeg har aldri gått den veien før, bare tatt bussen som kjører enn annen vei enn den jeg gikk. Og jeg hadde ikke peil. Men jeg kom meg da hjem.
Arnt Rune (ene faddærn min) var vaffal flink til å vise meg i generell retning, siden han ikke gadd å følge meg hjem.
Noe som ikke er så rart siden han bor i andre enden av byen, sånn for meg.
Og pluss at klokka igjen var 4 om natta, og vi hadde vært på fylla siden halv 7.
Fadderuke yay.
Og universitetet er shitskummelt.
Det er så mye jeg må ordne og stresse, og glemmer jeg noe er alt fukka.
Eksamensform (3 av den ene og 5 av den andre, må jeg ha, skritlig eller prosjekt, er valget) må jeg velge, og det kan avgjøre masse for resultatene mine.
Får jeg dårligere enn A på en eksamen kommer jeg ikke inn på profesjon.
Og jeg kan bare ta opp faget én gang,
neste år.
Oje.
Vi er 900 på psykologi i år tror jeg. Halvparten går samme kurs som meg, resten skal ta bachelor (første året er likt).
Dvs vi er minst 450 som kjemper om totalt 48 plasser på profesjon.
Det kan bli mer, fordi de fra bachelor har like mye rett som oss til å søke profesjon, slik som vi kan søke oss over til bachelor sånn in case vi ikke kommer inn på profesjon.
Koordinatoren for det ene emnet mitt, psykologiske metoder, starta sitt info-opplegg med; "Jeg skal gi dere alle en utfordring her, det er ingen, ingen, som noensinne har fått full pott på denne eksamenen"
(jeg fikk faktisk 100/100 på tilsvarende eksamen i England, menatteøøøhæææ)
Skummelt.
Arnt Rune (ene faddærn min) var vaffal flink til å vise meg i generell retning, siden han ikke gadd å følge meg hjem.
Noe som ikke er så rart siden han bor i andre enden av byen, sånn for meg.
Og pluss at klokka igjen var 4 om natta, og vi hadde vært på fylla siden halv 7.
Fadderuke yay.
Og universitetet er shitskummelt.
Det er så mye jeg må ordne og stresse, og glemmer jeg noe er alt fukka.
Eksamensform (3 av den ene og 5 av den andre, må jeg ha, skritlig eller prosjekt, er valget) må jeg velge, og det kan avgjøre masse for resultatene mine.
Får jeg dårligere enn A på en eksamen kommer jeg ikke inn på profesjon.
Og jeg kan bare ta opp faget én gang,
neste år.
Oje.
Vi er 900 på psykologi i år tror jeg. Halvparten går samme kurs som meg, resten skal ta bachelor (første året er likt).
Dvs vi er minst 450 som kjemper om totalt 48 plasser på profesjon.
Det kan bli mer, fordi de fra bachelor har like mye rett som oss til å søke profesjon, slik som vi kan søke oss over til bachelor sånn in case vi ikke kommer inn på profesjon.
Koordinatoren for det ene emnet mitt, psykologiske metoder, starta sitt info-opplegg med; "Jeg skal gi dere alle en utfordring her, det er ingen, ingen, som noensinne har fått full pott på denne eksamenen"
(jeg fikk faktisk 100/100 på tilsvarende eksamen i England, menatteøøøhæææ)
Skummelt.