Øhm.
Hytta var ålreit. Det var kent og The Beatles egentlig hele turen. kent hver natt, for å få sove, fordi pappa snorker så høyt. Hehe. Den første dusjen og doturen etter hyttetur er alltid like herlig. Kunne kle av seg uten å få forfrysninger, digg.
Småkrangla med mamma hele tida. Lei av å bo hjemme, shit.
Jeg og Magnus og pappa hadde konkurranse om å se Bagnsendern først, det hadde vi alltid før. Det var gøy. Jeg blir alltid 10 år yngre når jeg kommer på hytta. Selv om jeg ikke er ute og baser så mye i snøen lengre, desverre. Jeg vil ha nytt kne, som ikke gjør vondt, for da kunne jeg bast masse. Hvis jeg hadde hatt noen å base med såklart.
Forøvrig er det magiske med å gå på ski inn til hytta om kvelden/natta borte. Jeg var tissetrengt, kvalm, hadde vondt i ryggen, og det blåste, snødde og var generelt kjempekaldt. Hvorfor forsvant de flotte drømmepåskene fra midten av 90-tallet?
Leste ut Lars Saabye Christensen Beatles mens jeg var på hytta. Den var shitfin. Jeg klarte ikke slutte å tenke på oppveksten til pappa mens jeg leste, den må ha lignet veldig. Bortsett fra at pappa er født 7 år seinere enn Kim i boka, og at pappa vokste opp i Groruddalen, ikke Frognerområdet. Men det er fortsatt Oslo, og 60 og 70-tallet. Pappa hadde langt hår og var en 'fæl' og opprørsk ungdom, haha. Ivaffal ifølge farmor og farfar tror jeg.
Vi skal rive gamlehytta og bygge ny, en kjempestor en. Hvis vi får hytta da, såklart. Den er jo ikke vår, men iogmed at pappa er eneste gjenlevende barnet så er sjansen stor. Med mindre farmor og farfar gjør med hytta som med båten de hadde; selger den uten å si noe til noen også får vi en bunke med sedler, som var vår del av verdiene. Men jeg håper ikke at de gjør det. Såklart kan vi bare skaffe ny tomt, hytta skal jo bygges helt ny uansett. Men da mister vi tomta 'vår'. Hallo, når jeg har vært der ganske mange ganger i året siden jeg ble født, så vil jeg fortsette å være der.
Nå er jeg på det punktet hvor jeg ville rådet de fleste til å gi faen og pigge av. Men jeg har aldri vært god på å følge råd, særlig ikke mine egne (og som Silje sier: det rådet egner seg vel best når han/hun har gjort noe slemt som er grunnen til at det har blitt slutt, men det har jo ikke Runar gjort). Det er visst ikke helt slutt allikevel, fordi han angrer og vil ikke gjøre det slutt. Enda et forsøk. Jeg sa jeg og vil prøve igjen. Men vi skal snakke om det da han kommer hjem. Lørdag eller søndag en gang. Tenke og snakke masse. Jeg gruer meg. Men det kan vel strengt tatt ikke bli verre enn det er nå.
Jeg lurer på om han gråt når han leste ljen min. Den om at det var slutt. Han sa han leste den og at han reagerte 'sterkt', betyr det gråt?
Kan noen lære meg å forstå gutter? Og gi meg bruksanvisning på hvordan man kan få et forhold, særlig langdistanse, til å fungere. Jeg trenger begge.
Småkrangla med mamma hele tida. Lei av å bo hjemme, shit.
Jeg og Magnus og pappa hadde konkurranse om å se Bagnsendern først, det hadde vi alltid før. Det var gøy. Jeg blir alltid 10 år yngre når jeg kommer på hytta. Selv om jeg ikke er ute og baser så mye i snøen lengre, desverre. Jeg vil ha nytt kne, som ikke gjør vondt, for da kunne jeg bast masse. Hvis jeg hadde hatt noen å base med såklart.
Forøvrig er det magiske med å gå på ski inn til hytta om kvelden/natta borte. Jeg var tissetrengt, kvalm, hadde vondt i ryggen, og det blåste, snødde og var generelt kjempekaldt. Hvorfor forsvant de flotte drømmepåskene fra midten av 90-tallet?
Leste ut Lars Saabye Christensen Beatles mens jeg var på hytta. Den var shitfin. Jeg klarte ikke slutte å tenke på oppveksten til pappa mens jeg leste, den må ha lignet veldig. Bortsett fra at pappa er født 7 år seinere enn Kim i boka, og at pappa vokste opp i Groruddalen, ikke Frognerområdet. Men det er fortsatt Oslo, og 60 og 70-tallet. Pappa hadde langt hår og var en 'fæl' og opprørsk ungdom, haha. Ivaffal ifølge farmor og farfar tror jeg.
Vi skal rive gamlehytta og bygge ny, en kjempestor en. Hvis vi får hytta da, såklart. Den er jo ikke vår, men iogmed at pappa er eneste gjenlevende barnet så er sjansen stor. Med mindre farmor og farfar gjør med hytta som med båten de hadde; selger den uten å si noe til noen også får vi en bunke med sedler, som var vår del av verdiene. Men jeg håper ikke at de gjør det. Såklart kan vi bare skaffe ny tomt, hytta skal jo bygges helt ny uansett. Men da mister vi tomta 'vår'. Hallo, når jeg har vært der ganske mange ganger i året siden jeg ble født, så vil jeg fortsette å være der.
Nå er jeg på det punktet hvor jeg ville rådet de fleste til å gi faen og pigge av. Men jeg har aldri vært god på å følge råd, særlig ikke mine egne (og som Silje sier: det rådet egner seg vel best når han/hun har gjort noe slemt som er grunnen til at det har blitt slutt, men det har jo ikke Runar gjort). Det er visst ikke helt slutt allikevel, fordi han angrer og vil ikke gjøre det slutt. Enda et forsøk. Jeg sa jeg og vil prøve igjen. Men vi skal snakke om det da han kommer hjem. Lørdag eller søndag en gang. Tenke og snakke masse. Jeg gruer meg. Men det kan vel strengt tatt ikke bli verre enn det er nå.
Jeg lurer på om han gråt når han leste ljen min. Den om at det var slutt. Han sa han leste den og at han reagerte 'sterkt', betyr det gråt?
Kan noen lære meg å forstå gutter? Og gi meg bruksanvisning på hvordan man kan få et forhold, særlig langdistanse, til å fungere. Jeg trenger begge.