ramble
Ca verdens søteste unge på jobb i dag. Han var 2 år ellerno. Og snakka
skikkelig mye. Ga meg alle varene han klarte å løfte, og hver gang sa
han 'JÆI SKAL HA DENN' høyt og smilte. Etterpå, da faren hans skulle
løfte en pose full av melk over hodet hans, sprakk posen og han fikk
alt i hodet. Men mammaen hans trøsta ham ved å si; 'veit du hvorfor du
fikk vondt nå? Først hadde pappa for tung pose så den sprakk og alt
falt på deg, og når mamma skulle løfte deg opp ble du klemt i mot den
veggen.' Ungen bare nikka og slutta å gråte. For en fantastisk unge.
Ågud. Jeg tror tirsdag var verdens lengste dag. For meg. Okei. Starter litt på mandag;
Hadet til Runar litt over 23. Fikk plass på bussen hjem. Sovna ganske raskt. De nesten 9 timene på bussen gikk ok. Dovre var fantastiskfint om natta. Snø som så ut som tåke og fjell som rakte seg miiiilevis oppover. Åh. Det var fint. Skulle ønske kameraet mitt var bra så jeg kunne fått tatt bilde av det. Dovre var ca eneste gangen jeg var våken i mer enn 2 sekunder på hele bussturen. Etter halvtimesstoppen på Kvam var det en idiot som kjøpte potetgull. Potetgull. På en nattbuss. Idiot. Men han satt heldigvis langt unna meg. Desverre gjorde ikke mannen med hunden det. Men hunden bjeffa ikke så veldig lenge. Så det gikk. Høy musikk <3.
Jeg hadde sånn delvis planer om å gå av på Gardemoen hvis jeg var våken til det. Men sov. Våkna først når sjåføren kjørte -fra- Gardemoen. Faen. Jaja. Blei sittende i rushtrafikken på vei til Oslo. Så mista første toget hjem. Gikk rundt å leita etter en åpen do som ikke kosta flesk. Men faens naziOslo City/Byporten ville ikke det. De mener visst at folk kun går på do mellom kl 10 og 21 på hverdager, og 10 og 20 i helgene. Etter det måtte jeg kjøpe meg frokost. Det var heller ikke lett. Jeg var så sliten og sulten at jeg holdt på å besvime. Hadde jeg gjort det hadde jeg sikkert fått gratis mat. Høhø. Tok neste tog hjem. Det var litt forsinka. Fant ut at jeg kom til å miste bussen som korresponderer med toget, så jeg måtte ringe og vekke en småirritert storebror om han kunne hente meg på Jessheim. Etter litt banning gikk han med på det. 3 minutter fra Jessheim brøyt toget sammen. Vi blei stående i EN OG EN HALV TIME. Og vi kunne ikke gå av toget og gå til stasjonen som man nesten kunne se fra der vi sto heller (midt ute på et jorde. Strømførende linjer. Bah). Først var det 'et lite teknisk problem'. Så ble de tekniske problemene 'litt større enn vi først trodde'. Deretter 'togsettet er ødelagt, og vi kan ikke få det igang. Vi prøver å få tak i alternativ transport'. Innimellom alt det her smalt og rista toget hele tida mens de prøvde å få det igang. Ødela alle muligheter for søvn. Dritttog. Tilslutt fikk de tak i et annet tog som kunne dytte oss til stasjonen. Men da kom det atter nye tekniske problemer. De fikk ikke skjøtet togene. Så det andre toget dreiv bare å kræsja inn i toget jeg satt på mens de prøvde å fikse det. Gah. De fikk det til tilslutt. Kom meg til Jessheim der en ekstreeemt forbanna storebror venta. Det var visst min skyld at alt det her hadde skjedd og jeg skulle for helvete se å få meg førerkort fort som faen (som om det hadde hjelpi, bilen hadde jo vært hjemme om jeg hadde hatt lappen eller ei. Bror er teit). Vi krangla hele veien hjem. Jeg hadde gleda meg til en dusj og noen timers søvn før 8-timersvakt på jobb. Men nei. Rakk såvidt å kaste på meg uniformen og løpe til bussen. Jeg trodde jeg skulle dø på jobb. Jeg var helt borte og folk var julestressa. Jeg holdt på å begynne å grine av utslitthet. Æsj. Skulle ikke vært på jobb. Kom hjem seint. Sliten. Fikk såklart ikke sove så jeg var sliten på jobb i dag og. Drittdag.
Ågud. Jeg tror tirsdag var verdens lengste dag. For meg. Okei. Starter litt på mandag;
Hadet til Runar litt over 23. Fikk plass på bussen hjem. Sovna ganske raskt. De nesten 9 timene på bussen gikk ok. Dovre var fantastiskfint om natta. Snø som så ut som tåke og fjell som rakte seg miiiilevis oppover. Åh. Det var fint. Skulle ønske kameraet mitt var bra så jeg kunne fått tatt bilde av det. Dovre var ca eneste gangen jeg var våken i mer enn 2 sekunder på hele bussturen. Etter halvtimesstoppen på Kvam var det en idiot som kjøpte potetgull. Potetgull. På en nattbuss. Idiot. Men han satt heldigvis langt unna meg. Desverre gjorde ikke mannen med hunden det. Men hunden bjeffa ikke så veldig lenge. Så det gikk. Høy musikk <3.
Jeg hadde sånn delvis planer om å gå av på Gardemoen hvis jeg var våken til det. Men sov. Våkna først når sjåføren kjørte -fra- Gardemoen. Faen. Jaja. Blei sittende i rushtrafikken på vei til Oslo. Så mista første toget hjem. Gikk rundt å leita etter en åpen do som ikke kosta flesk. Men faens naziOslo City/Byporten ville ikke det. De mener visst at folk kun går på do mellom kl 10 og 21 på hverdager, og 10 og 20 i helgene. Etter det måtte jeg kjøpe meg frokost. Det var heller ikke lett. Jeg var så sliten og sulten at jeg holdt på å besvime. Hadde jeg gjort det hadde jeg sikkert fått gratis mat. Høhø. Tok neste tog hjem. Det var litt forsinka. Fant ut at jeg kom til å miste bussen som korresponderer med toget, så jeg måtte ringe og vekke en småirritert storebror om han kunne hente meg på Jessheim. Etter litt banning gikk han med på det. 3 minutter fra Jessheim brøyt toget sammen. Vi blei stående i EN OG EN HALV TIME. Og vi kunne ikke gå av toget og gå til stasjonen som man nesten kunne se fra der vi sto heller (midt ute på et jorde. Strømførende linjer. Bah). Først var det 'et lite teknisk problem'. Så ble de tekniske problemene 'litt større enn vi først trodde'. Deretter 'togsettet er ødelagt, og vi kan ikke få det igang. Vi prøver å få tak i alternativ transport'. Innimellom alt det her smalt og rista toget hele tida mens de prøvde å få det igang. Ødela alle muligheter for søvn. Dritttog. Tilslutt fikk de tak i et annet tog som kunne dytte oss til stasjonen. Men da kom det atter nye tekniske problemer. De fikk ikke skjøtet togene. Så det andre toget dreiv bare å kræsja inn i toget jeg satt på mens de prøvde å fikse det. Gah. De fikk det til tilslutt. Kom meg til Jessheim der en ekstreeemt forbanna storebror venta. Det var visst min skyld at alt det her hadde skjedd og jeg skulle for helvete se å få meg førerkort fort som faen (som om det hadde hjelpi, bilen hadde jo vært hjemme om jeg hadde hatt lappen eller ei. Bror er teit). Vi krangla hele veien hjem. Jeg hadde gleda meg til en dusj og noen timers søvn før 8-timersvakt på jobb. Men nei. Rakk såvidt å kaste på meg uniformen og løpe til bussen. Jeg trodde jeg skulle dø på jobb. Jeg var helt borte og folk var julestressa. Jeg holdt på å begynne å grine av utslitthet. Æsj. Skulle ikke vært på jobb. Kom hjem seint. Sliten. Fikk såklart ikke sove så jeg var sliten på jobb i dag og. Drittdag.