on and on and on and on
so, here's the story. eller, nei. here's not the story. jeg tror man kunne trekke noen slutninger av å se hvilke bøker jeg har snappet med meg fra biblioteket lately, det kunne man gjøre, tenke at dette og dette kanskje betyr dette, men det er kanskje viktigst at jeg driver med dette selv.
og om jeg skulle sammenligne, siden sammenligning ligger i lufta de dagene det er varmere her enn i athen, så ville jeg kanskje si: fart. det er noe med det å liksom løpe opp trappene som er utrolig fint.
men nå for tiden synes jeg det blir for privat å skrive om en kopp kaffe latte, nå for tiden sitter jeg på kafe og tegner små rammer rundt ting med pekefingeren i lufta, og det er en fin state-of-mind å befinne seg i, denne av/på-tingen, kanskje er det en annen måte å sammenligne på, det å si: kon,kre,ti,ser,ing.
og helt konkret så skal jeg analysere wergeland i morgen, prøve å binde sammen en bukett av alle disse blomstermetaforene mannen var så manisk opphengt i, og senere skal jeg høre askildsen lese, han som er en av disse flotte flotte legendene i norsk litteratur, kanskje den aller beste nålevende. men videre; hva skal du med denne informasjonen, jeg vet ikke, hva skal jeg med den, jeg vet ikke. vi har disse livene våre, vi setter dem i vinduskarmen og håper noen går forbi, kaster et raskt blikk inn, tenker: dette var et fint liv, kanskje jeg skulle prøve å skaffe meg et sånt. og så går man hjem, og så ser man at her er det helt andre farger og lys og et sånt liv ville ikke sett noe fint ut i det hele tatt.
og om jeg skulle sammenligne, siden sammenligning ligger i lufta de dagene det er varmere her enn i athen, så ville jeg kanskje si: fart. det er noe med det å liksom løpe opp trappene som er utrolig fint.
men nå for tiden synes jeg det blir for privat å skrive om en kopp kaffe latte, nå for tiden sitter jeg på kafe og tegner små rammer rundt ting med pekefingeren i lufta, og det er en fin state-of-mind å befinne seg i, denne av/på-tingen, kanskje er det en annen måte å sammenligne på, det å si: kon,kre,ti,ser,ing.
og helt konkret så skal jeg analysere wergeland i morgen, prøve å binde sammen en bukett av alle disse blomstermetaforene mannen var så manisk opphengt i, og senere skal jeg høre askildsen lese, han som er en av disse flotte flotte legendene i norsk litteratur, kanskje den aller beste nålevende. men videre; hva skal du med denne informasjonen, jeg vet ikke, hva skal jeg med den, jeg vet ikke. vi har disse livene våre, vi setter dem i vinduskarmen og håper noen går forbi, kaster et raskt blikk inn, tenker: dette var et fint liv, kanskje jeg skulle prøve å skaffe meg et sånt. og så går man hjem, og så ser man at her er det helt andre farger og lys og et sånt liv ville ikke sett noe fint ut i det hele tatt.