Hallo internet
Jeg er oppe hos mormor. Jeg legger meg klokken ti eller elleve, jeg sover masse, endelig. Jeg skriver før frokost og etter frokost, jeg går tur hver dag, vi lager middag og spiller kort, jeg skriver om kvelden. Jeg leser bøker og spiser. Jeg spiser og spiser. Her, ta en kake, spis nå litt is, spis noen smultringer, ta litt konfekt, vafler, jordbær. Å, god dag diabetes, er det du som står der og kikker.
Og det er litt som om all snøen, den stive lyse stillheten legger seg inn i meg, eller kanskje skreller noe av meg, i hvert fall, det er noe rolig og hvitt som fyller meg og jeg har bare lyst til å sove. Alt jeg skriver blir bare ord, verken mer eller mindre.
Av og til har jeg lyst til å dra ansiktet bortover grusen, som en pekefinger glir mykt ned langs halsen, og se på trevlene etter det oppløste ansiktet fryse fast i isen.
Jeg klarer ikke helt å tilgi meg selv for å fylle tjue uten å være flink til noe, ha utrettet noe.
Farvel så lenge internet, ikke gjør noe dumt eller forsvinn eller noe mens jeg er borte. Vi sees på onsdag.
Og det er litt som om all snøen, den stive lyse stillheten legger seg inn i meg, eller kanskje skreller noe av meg, i hvert fall, det er noe rolig og hvitt som fyller meg og jeg har bare lyst til å sove. Alt jeg skriver blir bare ord, verken mer eller mindre.
Av og til har jeg lyst til å dra ansiktet bortover grusen, som en pekefinger glir mykt ned langs halsen, og se på trevlene etter det oppløste ansiktet fryse fast i isen.
Jeg klarer ikke helt å tilgi meg selv for å fylle tjue uten å være flink til noe, ha utrettet noe.
Farvel så lenge internet, ikke gjør noe dumt eller forsvinn eller noe mens jeg er borte. Vi sees på onsdag.