Hello docor Jung
Jeg tror jeg begynner å få et grep om arkitektur.
Ting begynner å falle på plass. Det enkle i det kompliserte, det kompliserte i det enkle. Skala, materiale, det pragmatiske, det skjønne, helhet, detalj, flyt, rytme, kontrast, rom og mennskelig skala. Designprosessens mystikk bråner som råten aprilsnø, og for hver dag som går ligger stadig mer der tindrende klart i vårsola: det uhåndgripelige som danner kjernen i faget og levesettet som er arkitekturen.
Og hva kulminerer hele denne oppvåkningen i? Det er lørdag kveld, og godt over en måned til innlevering. Jeg har sittet på tegnesalen til over midnatt og bygd skissemodell med Pavarotti på øret, og jeg har kjøpt meg en koksgrå, smal dress med lang jakke og minimlistiske detaljer. Det neste blir vel tverrsløyfe og runde briller, tenker jeg.
Ting begynner å falle på plass. Det enkle i det kompliserte, det kompliserte i det enkle. Skala, materiale, det pragmatiske, det skjønne, helhet, detalj, flyt, rytme, kontrast, rom og mennskelig skala. Designprosessens mystikk bråner som råten aprilsnø, og for hver dag som går ligger stadig mer der tindrende klart i vårsola: det uhåndgripelige som danner kjernen i faget og levesettet som er arkitekturen.
Og hva kulminerer hele denne oppvåkningen i? Det er lørdag kveld, og godt over en måned til innlevering. Jeg har sittet på tegnesalen til over midnatt og bygd skissemodell med Pavarotti på øret, og jeg har kjøpt meg en koksgrå, smal dress med lang jakke og minimlistiske detaljer. Det neste blir vel tverrsløyfe og runde briller, tenker jeg.