(no subject)
Ja, nei, hva skal jeg skrive.
Det kiler i beina, jeg er urolig i ryggen, jeg har smilt masse i dag, ledd en hel del, og jeg skal sove uten noen ved siden av meg i senga i minst fem netter. Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke har lagt meg enda. Jeg gruer meg.
Hanne og jeg skal flytte, og jeg må bare si det: Hittil har jeg ikke særlig mye til overs for utleiemarkedet. Folk velger oss vekk i hytt og pine uten å si ifra, og leiligheter blir leid ut bare minutter etter at de ble lagt ut på nett. Heldigvis har vi egentlig frem til januar, så det er ikke krise, men det tærer på. Jeg blir helt oppslukt, sitter stort sett og oppdaterer finn.no.
Forrige uke var jeg ikke på universitetet i det hele tatt. Geir og jeg klippet gress og rakte i hagen til mormor og morfar, det var fint.
Når morfar ikke husker hva jeg heter, er det litt skummelt, men det går greit, for han tar seg bare en trall, og han er flink til å synge. Det er verre når mormor blir irritert fordi han har lagt kaffekjelelokket i en skuff den ikke skal være i, for da sukker han oppgitt, slår fingrene mot bordet. Senere, når vi sitter ved salongen og spiser hvetestang, stryker han henne over armen, smiler til henne, som for å gjøre opp mot alt det gale han gjør, og jeg må sette neglen i låret for å la være å gråte.
I dag sov jeg til klokka ett, og jeg har ikke gjort noe konstruktivt i dag, annet enn å ha blitt i dårlig humør av å bli nektet enda en leilighet, den vi hadde mest lyst på. Men det finnes så mange, og vi finner noe, vi finner noe før januar, alle tre. Jeg må bare slutte å bli så oppslukt.
Det kiler i beina, jeg er urolig i ryggen, jeg har smilt masse i dag, ledd en hel del, og jeg skal sove uten noen ved siden av meg i senga i minst fem netter. Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke har lagt meg enda. Jeg gruer meg.
Hanne og jeg skal flytte, og jeg må bare si det: Hittil har jeg ikke særlig mye til overs for utleiemarkedet. Folk velger oss vekk i hytt og pine uten å si ifra, og leiligheter blir leid ut bare minutter etter at de ble lagt ut på nett. Heldigvis har vi egentlig frem til januar, så det er ikke krise, men det tærer på. Jeg blir helt oppslukt, sitter stort sett og oppdaterer finn.no.
Forrige uke var jeg ikke på universitetet i det hele tatt. Geir og jeg klippet gress og rakte i hagen til mormor og morfar, det var fint.
Når morfar ikke husker hva jeg heter, er det litt skummelt, men det går greit, for han tar seg bare en trall, og han er flink til å synge. Det er verre når mormor blir irritert fordi han har lagt kaffekjelelokket i en skuff den ikke skal være i, for da sukker han oppgitt, slår fingrene mot bordet. Senere, når vi sitter ved salongen og spiser hvetestang, stryker han henne over armen, smiler til henne, som for å gjøre opp mot alt det gale han gjør, og jeg må sette neglen i låret for å la være å gråte.
I dag sov jeg til klokka ett, og jeg har ikke gjort noe konstruktivt i dag, annet enn å ha blitt i dårlig humør av å bli nektet enda en leilighet, den vi hadde mest lyst på. Men det finnes så mange, og vi finner noe, vi finner noe før januar, alle tre. Jeg må bare slutte å bli så oppslukt.