Skandinavisk misantropi-fans: forén eder!
Som seneste dråpe i det som kan virke som en norsk bølge av "reality"-inspirert papirutgitt fiksjon, kommer denne utgivelsen: «Pastisj» av Olav Løkken Reisop - "Han blir penetrert av Jan Kjærstads romanskikkelse Jonas Wergeland, og fotfølger Dag Solstad, som er på jakt etter slangeskinnssko i Berlin. Han intervjuer Matias Faldbakken på Litteraturhuset, der en student i publikum drar frem en pistol, reiser seg opp og roper «Faen ta, skjønner dere ingenting», før han trekker av mot tinningen og segner om. Til stormende applaus fra publikum, som synes det er en fantastisk performance. " (Anmeldt av Cathrine Krøger, Dagbladet.)
- Pastisj? Kanskje det, men boka kunne like gjerne hett "Fanfiksjon". Boka virker absolutt interessant i seg selv, men grunnen til at jeg skriver et innlegg her at dette er tredje gang jeg kommer borti fanfiksjon inspirert av Skandinavisk misantropi, trilogien skrevet av Matias Faldbakken under pseudonymet Abo Rasul.
Det jeg lurer på nå er om det kanskje finnes flere fans av serien her på Scandafandom?
For de som ikke kjenner til Skandinavisk misantropi, bør det nevnes at det handler om å bryte tabuer, å si nei til alt, å ta den helt ut: alt beskrevet med den svarteste humor du kan tenke deg. Bøkene er grove, skitne, utstudert umoralske og så fantastisk morsomme at du ler i lang tid etterpå.
Skandinavisk misantropi: bøkene
The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi, Cappelen, 2001, handler i korthet om en aksjonsgruppe som tjener penger til sitt anti-kulturelle prosjekt ved å spille inn hardporno, ikke uten forviklinger. Et utdrag helt fra starten kan leses her (OBS: passer ikke for jobb-lesing!). Ta også gjerne en titt på sitatsamlingen på Wikiquote, som bør gi en grei pekepinn. ( Boka er min personlige favoritt i serien.)
Macht und Rebel. Skandinavisk misantropi 2, Cappelen, 2002, handler om å gjøre faenskap uten å ha noe særlig mål ut over akkurat det. Trøstesløst og samtidig hodeløst morsomt.
Unfun. Skandinavisk misantropi 3, Cappelen, 2008, er en oppsummering av prosjektet Skandinavisk misantropi og av kunstproduksjon og markedskrefter generelt, men du finner ikke akkurat disse ordene brukt i boka. Den har mer til felles med Trainspotting enn med standard kunstkritikk. Morsom, svart og snerrende negativ.
Trilogien er utgitt på flere språk, og har blant annet gjort suksess i Tyskland, der bøkene er utgitt som lydbøker, satt opp på scenen og har havnet på litteraturstudenters obligatoriske pensum-lister.
Skandinavisk misantropi: fanfiksjon
Den eldste jeg vet om er min egen T & C - Skandinavisk pornografi (på Koe.no), påbegynt i 2006. Frittstående fortelling, men kan leses som en forsettelse til The Cocka Hola Company.
Deretter ble kockmania inc. utgitt på Oktober forlag i 2009 under pseudonymet V.S. Tideman. Boka har et litt annet prosjekt enn originalene etter hva jeg kan lese, men hver sin smak.
Og til slutt altså Pastisj av Olav Løkken Reisop (Flamme forlag, 2011), som jeg ikke har rukket lese enda. Mon tro om det kommer fler? Det er uansett sjelden å se en sånn produksjon av fanfiksjon til noe originalt norsk verk.
Lest bøkene? Elsket dem/hatet dem? Beste/verste scene/avsnitt?
- Pastisj? Kanskje det, men boka kunne like gjerne hett "Fanfiksjon". Boka virker absolutt interessant i seg selv, men grunnen til at jeg skriver et innlegg her at dette er tredje gang jeg kommer borti fanfiksjon inspirert av Skandinavisk misantropi, trilogien skrevet av Matias Faldbakken under pseudonymet Abo Rasul.
Det jeg lurer på nå er om det kanskje finnes flere fans av serien her på Scandafandom?
For de som ikke kjenner til Skandinavisk misantropi, bør det nevnes at det handler om å bryte tabuer, å si nei til alt, å ta den helt ut: alt beskrevet med den svarteste humor du kan tenke deg. Bøkene er grove, skitne, utstudert umoralske og så fantastisk morsomme at du ler i lang tid etterpå.
Skandinavisk misantropi: bøkene
The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi, Cappelen, 2001, handler i korthet om en aksjonsgruppe som tjener penger til sitt anti-kulturelle prosjekt ved å spille inn hardporno, ikke uten forviklinger. Et utdrag helt fra starten kan leses her (OBS: passer ikke for jobb-lesing!). Ta også gjerne en titt på sitatsamlingen på Wikiquote, som bør gi en grei pekepinn. ( Boka er min personlige favoritt i serien.)
Macht und Rebel. Skandinavisk misantropi 2, Cappelen, 2002, handler om å gjøre faenskap uten å ha noe særlig mål ut over akkurat det. Trøstesløst og samtidig hodeløst morsomt.
Unfun. Skandinavisk misantropi 3, Cappelen, 2008, er en oppsummering av prosjektet Skandinavisk misantropi og av kunstproduksjon og markedskrefter generelt, men du finner ikke akkurat disse ordene brukt i boka. Den har mer til felles med Trainspotting enn med standard kunstkritikk. Morsom, svart og snerrende negativ.
Trilogien er utgitt på flere språk, og har blant annet gjort suksess i Tyskland, der bøkene er utgitt som lydbøker, satt opp på scenen og har havnet på litteraturstudenters obligatoriske pensum-lister.
Skandinavisk misantropi: fanfiksjon
Den eldste jeg vet om er min egen T & C - Skandinavisk pornografi (på Koe.no), påbegynt i 2006. Frittstående fortelling, men kan leses som en forsettelse til The Cocka Hola Company.
Deretter ble kockmania inc. utgitt på Oktober forlag i 2009 under pseudonymet V.S. Tideman. Boka har et litt annet prosjekt enn originalene etter hva jeg kan lese, men hver sin smak.
Og til slutt altså Pastisj av Olav Løkken Reisop (Flamme forlag, 2011), som jeg ikke har rukket lese enda. Mon tro om det kommer fler? Det er uansett sjelden å se en sånn produksjon av fanfiksjon til noe originalt norsk verk.
Lest bøkene? Elsket dem/hatet dem? Beste/verste scene/avsnitt?