Menneskeskapt Klimaforandring
Aldri før har verden stått ovenfor en så stor miljøforandring som i dag. Blir det gjort tilstrekkelig for å løse disse problemene og hva vil konsekvensene på lang sikt være dersom vi ikke griper inn?
Det som tidligere var et problem ytterst få bekymret seg over, er i dag på dagsorden i de fleste land og et internasjonalt problem. Vi kan ikke lenger ignorere det, klimaendringene vi opplever i dag er ikke tilfeldige slik som enkelte hevder, de er menneskeskapte. Blir det gjort tilstrekkelig for å løse disse problemene, og hva vil konsekvensene på lang sikt være dersom vi ikke griper inn?
I mange tiår har vi hørt på miljøforkjempere som har advart mot de problemene vi vil møte dersom forurensingen ikke tok slutt. Men verdens ledere har ignorert disse. I dag har situasjonen endret seg noe, de fleste har innsett at mennesker har skylden i mange av de miljøproblemene vi opplever. Men fremdeles blir alt for lite gjort. Politikere holdt gode taler og sikret seg stemmer på det, men når de kom til makten ble lite gjort. Stikkordet her, som i de fleste andre saker, er penger. Mange vet hva som må til, men få er villige til å betale prisen.
CO2-utslipp
Nå er det så mange forskere som forteller verden at menneskene holder på å ødelegge jordkloden med CO2 utslipp. De forventer at temperaturen på jorden vil stige med 2,1 grader i løpet av dette århundret. Matematiske analyser viser at jordens overflate er blitt omtrent 0,6 grader varmere i gjennomsnitt i løpet av det 20. århundre. Man tror at en slik oppvarming skyldes menneskehetens utslipp av klimagasser til atmosfæren. Klimaet tåler ikke økning i utslippet av klimagasser. Samtidig vil energibehovet øke med 60 % fram mot 2030, mener forskerne. Vi kan kanskje dempe denne veksten, men ikke stanse den. Derfor må vi ta hensyn til industrien og kraftprodusentene. Det er altså mulig at den nåværende forurensing av atmosfæren med drivhusgasser vil føre til at det globale klima forandrer seg. Pådriv for klimaendringer utgjør prosesser som kan endre den globale energibalansen. Det finnes mange naturlige pådriv, men i moderne tid har vi rettet fokuset mot menneskeskapte utslipp av drivhusgasser og deres påvirkning på det globale klimaet.
Har u-land skylda?
Vi hører ofte at statsledere legger skylda for de store miljøproblemene, på u-land. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Riktig nok har mange av disse land et altfor høyt CO2 utslipp, men den største delen av forurensningene er det rike i-land som har stått for. Valget for mange land står gjerne mellom å drive forurensende industri, eller å la være, og dermed ta vekk levebrødet for størstedelen av befolkningen. Det er så klart vanskelig å si at land som ikke har råd til å drive miljøvennlig industri, skal gi opp industrien sin. I stedet bør en heller vurdere å gi disse land økonomisk støtte, slik at de kan utvikle en mer miljøvennlig industri, uten at det går utover levebrødet til befolkningen. Dette forslaget lanserte statsminister Jens Stoltenberg nylig i en tale. Om han står ved ordene sine gjenstår å se.
Nye energiformer
De siste årene har jakten på nye energiformer vært et satsingsområde for mange land. I Norge har diskusjonen dreid seg om hva slags energiformer en bør satse på når oljeeventyret snart er over. Høsten 2006 var det gitt grønt lys for gasskraftverk på Mongstad, men CO2-renseanlegget skal først stå ferdig i 2014. Det betyr flere år uten rensing, og store utslipp. Norge, som et av de rikeste land i verden, burde stå fram som et godt eksempel, og ikke starte opp drift av gasskraftverket før rensningsanlegget står klart. Avgjørelsen om gasskraftverket på Mongstad provoserte mange miljøaktivister og førte til demonstrasjoner.
Det bør nevnes at Norge gjør mye positivt på forskningsfronten. Tidligere denne uka kom det fram at det i framtiden skal satses på solenergi og solcellepanel. Dette er skånsomt for miljøet samstundes som en har uavgrenset tilgang på solenergi.
Økende trafikk - et problem
Økende trafikk har en stor del av skylden for utslippene vi har opplevd den siste tiden. I de kommende årene vil bilparken nærmest fordoble seg, andre land som Kina, vil få langt flere biler. Et viktig miljøtiltak kan være å utvikle mer miljøvennlig drivstoff. Våre forskere har forsket mye på bruk av hydrogengass som drivstoff. Folk flest bør kanskje være mer åpen for slik ny teknologi. Her til lands har en mye å vinne på å være flinkere til å benytte kollektiv transport. Med det gode tilbudet en etter hvert har fått, burde det være mulig for langt flere å benytte seg av dette. En reduksjon i biltrafikken vil føre til et bedre bymiljø.
Katastrofale konsekvenser
Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer vil være katastrofale. Gjennom tusener av år har mennesket levd i pakt med naturen. Ser en de store endringene vi har hatt i natur og klima de siste tiårene, skjønner en at i et langsiktig perspektiv vil følgene være dramatiske. Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt dramatisk, og havnivået har steget drastisk. Dyrearter som pingvin står i fare for å dø ut dersom ikke noe blir gjort. I tillegg vil en konsekvens være at store landområder blir lagt under vann når havnivået stiger.
De siste ukene har oljekatastrofen ved Fedje preget nyhetene landet over. Ringvirkninger av ulykker er store, vi hører om skadde sjøfugler så langt unna som i Nordland. Det er vanskelig å beskytte seg mot ulykker som dette, men det er mulig å være bedre forberedt når katastrofene først skjer. En kan spørre seg hvorfor Norge, som et av de rikeste land i verden, ikke tar sine forholdsregler mot katastrofer som dette.
Kyoto-avtalen
Miljøvernproblematikken står på den politiske dagsorden. Internasjonale avtaler som Kyotoavtalen er et vurderende eksempel på det. Målet med avtalen er å gjøre noe med drivhuseffekten som har økt kraftig de siste tiårene. I perioden 2008-2012 skal de 55 land som stod for 55 % av det totale klimagassutsleppet i 1990, redusere sine utslipp med 5,2%.
Å ha fokus på miljøet i tiden som kommer, er svært viktig. De folkevalgte, som skal representere folkemeningene, har et stort ansvar. Til tross for det, er det kjempeviktig at menigmann engasjerer seg. Dersom folket er engasjert vil det stilles krav til politikerne. Folkeavstemminger som t.d. EU avstemmingen har vist seg at det nytter å engasjere seg i det en synes er viktig. Slik må det være når det gjelder miljøspørsmål også.
Se også (Kyotoavtalen)
kilder: http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=76&language=0
http://www.nyhetsblikket.no/?category=kronikk/menneskeskapte_klimaendringer/