KILL
Det er rart hvordan hjernen fungerer, eller ikke fungerer. Klokka er heldigvis ca. tidlig.
Akkurat nå er det så utrolig mange tanker og ideer der oppe, at jeg snart eksploderer. Eller spyr. Og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal få orden på alt og få tilbake sinnsro. Jeg hadde det en veldig god stund, jeg var content og ga egentlig litt faen. Men nei. Nå måtte jeg utfordre tankestrømningen litt...
Det er ganske mye å tenke på, og det meste kan jeg ikke få gjort noe med før jeg får sjekket postkassa mi og funnet diverse viktige papirer, men hei, jeg tenker på det nonetheless. Men så er det noen ting jeg kan gjøre noe med akkurat nå, men jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller om jeg vil begynne. Tja, jeg har jo begynt, smått...ved å snakke med andre om det - utveksle litt løsninger.
Vel, nå er alle løsningene ca. like jævlige og tar like lang tid og ork og stress og mas og kjas og drit. Så, det er vel egentlig bare det å finne ut om jeg egentlig gidder eller vil. Heh, lett. Men kanskje jeg finner ut av det etter sommerferien og klarer å se ting litt i perspektiv ? Uansett så er jeg dritlei av å hate, det er liksom ikke helt meg...
Ellers hørte jeg en artig historie i dag. Vel, jeg syns den var artig, ler fortsatt. Men de det hende med syns kanskje det var en smule sinnsykt skremmende.
To venninner av meg bor sammen i et hus, og hun ene hadde misplaced nøkkelen sin et sted, og måtte derfor ta seg inn gjennom verandaen. Problemet er at de bor i andre etasje. Hun fant frem stigen og klatret inn - den ble så stående og brukt som inngang en stund. En kveld var de ute, og sov over et annet sted. Dagen etter, da de kom hjem...var det tydelig at noen hadde vært der. Ikke bare fordi dolokket stod oppe, men noen hadde skrevet på handlelista som hang på kjøleskapet... I rosa fargeblyant bokstaver stod det; KILL
Hehe...orker det ikke...så utrolig vittig. Ingenting var stjelt eller ødelagt....
Akkurat nå er det så utrolig mange tanker og ideer der oppe, at jeg snart eksploderer. Eller spyr. Og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal få orden på alt og få tilbake sinnsro. Jeg hadde det en veldig god stund, jeg var content og ga egentlig litt faen. Men nei. Nå måtte jeg utfordre tankestrømningen litt...
Det er ganske mye å tenke på, og det meste kan jeg ikke få gjort noe med før jeg får sjekket postkassa mi og funnet diverse viktige papirer, men hei, jeg tenker på det nonetheless. Men så er det noen ting jeg kan gjøre noe med akkurat nå, men jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller om jeg vil begynne. Tja, jeg har jo begynt, smått...ved å snakke med andre om det - utveksle litt løsninger.
Vel, nå er alle løsningene ca. like jævlige og tar like lang tid og ork og stress og mas og kjas og drit. Så, det er vel egentlig bare det å finne ut om jeg egentlig gidder eller vil. Heh, lett. Men kanskje jeg finner ut av det etter sommerferien og klarer å se ting litt i perspektiv ? Uansett så er jeg dritlei av å hate, det er liksom ikke helt meg...
Ellers hørte jeg en artig historie i dag. Vel, jeg syns den var artig, ler fortsatt. Men de det hende med syns kanskje det var en smule sinnsykt skremmende.
To venninner av meg bor sammen i et hus, og hun ene hadde misplaced nøkkelen sin et sted, og måtte derfor ta seg inn gjennom verandaen. Problemet er at de bor i andre etasje. Hun fant frem stigen og klatret inn - den ble så stående og brukt som inngang en stund. En kveld var de ute, og sov over et annet sted. Dagen etter, da de kom hjem...var det tydelig at noen hadde vært der. Ikke bare fordi dolokket stod oppe, men noen hadde skrevet på handlelista som hang på kjøleskapet... I rosa fargeblyant bokstaver stod det; KILL
Hehe...orker det ikke...så utrolig vittig. Ingenting var stjelt eller ødelagt....