Med fiksefrakken på
Mye rart har skjedd, noe uventet og noe ventet, og lenger har jeg ikke kommet. I dag har jeg ikke kommet så langt som jeg skulle i det hele tatt, mye på grunn av at det tar tid å bytte vindusviskere når man har gammel bil. Mye tid, etter to timer er man ca halvveis.
Det foregikk ca som følger: Konstatere at en visker har rusta fast og at festet til den andre er så sprøtt at det går i oppløsning. Videre konstatere at skruene til festet har rusta fast og generelt rusta såpass at skrujern er til ingen nytte. Lure på hvordan i alle dager man skal få på et nytt feste og hvor dyrt det er å kjøpe komplette erstatningsviskere. Bli lei av å stå å streve over panseret i en umulig vinkel og skru hele sulamitten av. Tilsette store mengder rustløser, få skrudd ut en skrue og knekke en andre. Tenke at det ordner seg sikkert med litt lim. Finne ut at man ikke har riktig type skrue og gi opp venstre visker fram til man får raida verkstedet etter nevnte skruetype. Se på høyre visker og innse at man ikke husker på om den skulle sitte på over- eller undersiden av viskerarmen. Tenke at det er 50/50 sjanse og feste den på oversiden. Pille litt på den og feste med en ekstra strips for å sikre mot uønsket viskertap. Pille litt mer på den og feste med enda to strips for å være på den sikre siden. Ta med visker ut til bil og prøve å skru på plass igjen. Bruke ca et kvarter på det fordi viskerfestet bare ville forsvinne ned i det mørke hullet sitt. Teste visker. Være lykkelig fordi visker funker og så konstatere at visker sitter på feil side. Selvfølgelig. Konkludere med at det kan man fikse i mårra.
Bortsett fra det har jeg hatt bursdag, og trass i at jeg ikke har feira enda så har jeg fått en av de mest originale gavene på lenge. Artig artig. Skulle ønske slikt og lignende rariteter dukket opp oftere.
Det foregikk ca som følger: Konstatere at en visker har rusta fast og at festet til den andre er så sprøtt at det går i oppløsning. Videre konstatere at skruene til festet har rusta fast og generelt rusta såpass at skrujern er til ingen nytte. Lure på hvordan i alle dager man skal få på et nytt feste og hvor dyrt det er å kjøpe komplette erstatningsviskere. Bli lei av å stå å streve over panseret i en umulig vinkel og skru hele sulamitten av. Tilsette store mengder rustløser, få skrudd ut en skrue og knekke en andre. Tenke at det ordner seg sikkert med litt lim. Finne ut at man ikke har riktig type skrue og gi opp venstre visker fram til man får raida verkstedet etter nevnte skruetype. Se på høyre visker og innse at man ikke husker på om den skulle sitte på over- eller undersiden av viskerarmen. Tenke at det er 50/50 sjanse og feste den på oversiden. Pille litt på den og feste med en ekstra strips for å sikre mot uønsket viskertap. Pille litt mer på den og feste med enda to strips for å være på den sikre siden. Ta med visker ut til bil og prøve å skru på plass igjen. Bruke ca et kvarter på det fordi viskerfestet bare ville forsvinne ned i det mørke hullet sitt. Teste visker. Være lykkelig fordi visker funker og så konstatere at visker sitter på feil side. Selvfølgelig. Konkludere med at det kan man fikse i mårra.
Bortsett fra det har jeg hatt bursdag, og trass i at jeg ikke har feira enda så har jeg fått en av de mest originale gavene på lenge. Artig artig. Skulle ønske slikt og lignende rariteter dukket opp oftere.