er flytefisken død?
jeg sov lenge, til klokken 10:27, digg(!) og så vasket jeg håret. grundig. diggere(!) hadde en drøm om muséhagen, jeg var så uendelig rolig og alt rundt meg var grått og dødt. jeg satt på en benk inntullet i et brunt ullteppe fra jacobs, røykte meg en sigg, alt var generelt sett rolig, grått og brunt. så siden jeg hadde en avtale om å være studdy buddien til bjørn, så tvang jeg ham opp i muséhagen på vei til leseland.
noen ganger er virkeligheten særere enn drømmer
for selv om det er november, (nesten desember) er joh ingenting grått og dødt fortiden, derimot rett og slett grønt. bjørn og jag snakket litt om den forferdede bonden som lamenterte gressets forvirring i BT en av dagene. i muséhagen kunne det nesten like gjerne vært april. bjørn ville se på gullfiskene, eller karpene heter det vel, og det ville strengt tatt jeg også, så carpe diem og avsted til karpedammen.
der lå den. flytefisken. med den oppblåste buken sin, duppende i vannflaten, nesten uten bevegelse, den bare flagret litt med sine finner. jeg ville og måtte ha bilde av flytefiskens svanesang så jeg dro sporenstreks frem mitt mobilekamera, men tror du ikke flytefisken snudde seg rett vei igjen og forsvant ned i dypet?! det var tenk en magisk fisk, og bjørn ble ganske sikker på at den var gravid og gjorde seg klar for å legge sine egg i vannskorpen. altså alikevel ikke en flytefisk, men en fødefisk. vi fant en til med enrom mage i dammen, så kanskje det er gyte-tid? jeg liker den forklaringen bedre enn at de stakkars fiskene har fått et eller annet mageoppblåsnings-virus. flytefisken forsvant i alle fall, og dukket ikke opp igjen mens vi stod der... men dah vi var komt opp på den ballistraden så vi tydelig at begge magefiskene igjen la å duppet i skorpen.
gå i muséhagen. se flytefiskene. det er mer spennende enn å drømme!
noen ganger er virkeligheten særere enn drømmer
for selv om det er november, (nesten desember) er joh ingenting grått og dødt fortiden, derimot rett og slett grønt. bjørn og jag snakket litt om den forferdede bonden som lamenterte gressets forvirring i BT en av dagene. i muséhagen kunne det nesten like gjerne vært april. bjørn ville se på gullfiskene, eller karpene heter det vel, og det ville strengt tatt jeg også, så carpe diem og avsted til karpedammen.
der lå den. flytefisken. med den oppblåste buken sin, duppende i vannflaten, nesten uten bevegelse, den bare flagret litt med sine finner. jeg ville og måtte ha bilde av flytefiskens svanesang så jeg dro sporenstreks frem mitt mobilekamera, men tror du ikke flytefisken snudde seg rett vei igjen og forsvant ned i dypet?! det var tenk en magisk fisk, og bjørn ble ganske sikker på at den var gravid og gjorde seg klar for å legge sine egg i vannskorpen. altså alikevel ikke en flytefisk, men en fødefisk. vi fant en til med enrom mage i dammen, så kanskje det er gyte-tid? jeg liker den forklaringen bedre enn at de stakkars fiskene har fått et eller annet mageoppblåsnings-virus. flytefisken forsvant i alle fall, og dukket ikke opp igjen mens vi stod der... men dah vi var komt opp på den ballistraden så vi tydelig at begge magefiskene igjen la å duppet i skorpen.
gå i muséhagen. se flytefiskene. det er mer spennende enn å drømme!