Eksamenstidens bakside

[kriwik]

Eksamen på universitetsnivå ligger ikke for meg. Det blir for god tid til å lese pensum. 48 timer på videregående fungerte ypperlig: akkurat passe til at man klarte å kravle seg gjennom pensum hvis man jobbet fra morgen til kveld og delvis på natta, i tillegg til at sosiallivet ikke fikk gjennomgå noen betydelig nedgang. Én uke til å gå gjennom pensum blir rett og slett for meget, særlig med tre eksamener rett etter hverandre. Jeg leser fra morgenen til rundt kl 13, da begynner det å dabbe av. De kapitlene som var planlagt at jeg skulle gå gjennom den dagen er lest, og noen oppgaver er blitt gjort. Men da det er eksamenstider føler jeg ikke at jeg kan være sosial, for eksamenstid betyr faktisk lesing. Ergo blir jeg sittende inne og se på bøkene, og en film i ny og ne. Håret blir fetere for hver dag som jeg ikke gidder å gjøre noe med det da jeg ikke skal møte folk uansett, og sosiallivet går under jorda. Og hva skjer på eksamensdagen? Jo, utmattelsen tar overhånd, da jeg heller kan jobbe på spreng over kortere tid enn jevnt over lengre tid, og kunnskapen forsvinner i løse luften. And am I having sex? NO! God damn it.

Skal bli bra med jul!