Ferier: rydding vs syden vs naturen
Ferier - en rekke av dager da ordinær virksomhet opphører - benyttes på flere ulike måter her til lands (og ellers i verden også forøvrig): Noen velger å holde seg nært hjemmet for å treffe familie og venner, slappe av foran TVen, og vaske de deler av huset/leiligheten som man ellers aldri får tid til å vaske. En stadig økende del av befolkningen velger å dra utenlands, særlig til land der de kan få sol og strand. Her ligger mange og daffer på stranda under hele ferieoppholdet, fester litt på kveldstid, muligens, mens et mindretall velger å utforske det nye feriemålet. En mindre del av befolkningen velger utradisjonelle ferieopphold, både utenlands og innenlands. Fjorårets ferieopphold for min del var i British Columbia, Canada, der jeg tilbrakte én uke med guide og fiske. Årets ferieuke ble tilbrakt i det nordlige Norge, nærmere bestemt Finnmarksvidda, for å oppleve en annen side av Norge, og for å fiske, selvsagt. Neste år kan det hende at det blir et møte med mørketidens Finnmarks med hundeslede, London og Polen. Hva er det som gjør at folk tiltrekkes av slike vidt forskjellige måter å tilbringe fritid som strekker seg over flere dager?
I min barndom dro vi ofte til syden i feriene. Her lå vi på strender hele dagen ettersom det var for varmt til å oppholde seg vekke fra kaldt vann. Uteliv på nattestid ble betraktet fra balkongen overfor utestedet, da jeg var for ung til å komme inn noe sted (selv sydenland slipper ikke inn 10-åringer). Dette pågikk som oftest i én uke, og deretter bar det tilbake til Norge. Jeg kan forstå at ungdom tiltrekkes av slike ferier, både med tanke på dagens kroppssyn, uteliv og dagligliv: de søker seg vekk fra det kalde Norge, gjerne i flokker, for å ligge på stranden i fellesskap, feste hardt på natta, spy om morgenen, og deretter gjenoppta bruningsprosessen. Foreldre velger også ofte slike feriealternativer, rett og slett fordi det er en enkel løsning på barne-problemet. Barn har en tendens til å vite hva de vil og ikke, og i dag står ikke aktivitet høyt på lista. Dermed dumper hele familien ned på stranda for å roe nervene som har strammet seg i hverdagslivet hjemme. Sydenliv krever null tankevirksomhet, og det er nok dette som tiltrekker.
I overgangsperioden fra barndom til eldre ungdom ble ferien oftere tilbrakt hjemme og på hytta. Hytta var nybygd og krevde at vi beiset den så godt som annenhver sommer med to strøk, uteplassen skulle steinlegges, gjerde skulle settes opp, hems skulle bygges og så videre. Hjemme skulle alle overflater vaskes, klær kastes eller ryddes vekk, og huset skulle ryddes. Med to arbeidende foreldre, en bror som er besatt av data og meg selv som jobber unormalt mye, blir det nemlig ikke særlig mye tid til å gjøre slike gjøremål til daglig. Dette er en trend blant mange som er fanget av tidsklemma: så fort de får fritid må den brukes til å gjøre alt det man ikke får tid til til vanlig.
Til sist er det de som velger mer utradisjonelle ferieopphold. Det gjelder spesielt folk med spesifike hobbyer. Noen drar nordpå på vinterstid for å studere stjernehimmelen og nordlyset, andre drar dit for å kjøre hundeslede i et trolsk miljø i 40 minus, for å jakte eller stå på slalom/brett i puddersnø. På sommeren gjør noen som meg og drar på fiske- og jakteventyr, noen drar på seiltur jorda rundt og andre på dykkeferie. Poenget er at det er mange som søker nye opplevelser på fritiden, og som velger å pleie et slitent arbeidshode med enestående eventyr. Ferier frister ofte når arbeidet går en til hodet, og da kan man velge mellom to ting: å myke opp hjernemusklene igjen på sofaen, eller å fylle hodet med nye opplevelser som pleier hjernen bedre enn noe annet. Derfor tenker jeg at når jeg får litt fri fra studiene så skal jeg, med inspirasjon fra Supermann fra årets Finnmarksviddetur, ta en vinterferietur med hunder i nord. Deretter, som følge av at alle folka mine har dratt verden over for å studere, skal jeg nok noen turer til Trondheim og London (inkluderer naturligvis shopping). Og avslutningsvis, billig billig billig herlig spa og shopping i Polen XD Takk for meg, skrive-inspirasjon avsluttet.
__________________________________________________________
Finnmarksvidda var herlig, forresten! Vi kom til Alta og fikk høre at forrige ukes ustoppelige regnvær gjorde at halve turen inn til campen, den som egentlig skulle tas med bil og atv, måtte gås fordi veien var fullstendig ødelagt. Så, vi gikk. Hele turen inn til campen var på 20 km, hvilket Supermann sa han trodde vi skulle bruke 2-3 timer på, for det gjorde han. Men han var Supermann, så han småløp hele veien, og det gjorde ikke vi, for å si det sånn. Heldigvis hadde Supermann en pickup, som, etter at jeg fant ut at hey! den har 5 seter hvis man bare rydder litt og sitter oppi hverandre, vi moste oss inn i i 10 km på humpete kjerrevei. Halvveis på turen og klokka av 19, resten av turen skulle "ta 2 timer med effektivt gåtempo". Vi droppet gåturen den dagen og overnattet i et mygghøl. Dagen etter brukte vi 6,5 time inn XD Men hallo, ingen normale byfolk bruker 2 timer på 10 km med mygg, myr, steinknauser, innsjøer og fjell opp og ned og opp igjen med 15 kg på ryggen. At de to fedrene ikke var godt trente hjalp heller ikke på tempoet. Vel halvveis løp Supermann i forveien, med 30 kg sekk, tømte innholdet på en fjelltopp vi likevel skulle over, løp tilbake og ba oss fylle sekken hans med alt det tunge vi bar på. Supermann, du Supermann.
Endelig framme og Supermann viste seg å kunne kokke også! Middagen var herlig den dagen, før han dro tilbake til sivilisasjonen igjen og forlot oss. Fiske ble det noe av, men gåing og fyring ble det enda mer av. Det blåste sur nordavind, storm, det regnet og var kaldt, så fisking ble som regel i nærheten av gamma og teltene der vi kunne rømme tilbake og fyre i en liten ovn vi hadde, drikke kakao, toddy og kaffe, og smyge ned i soveposene. Jeg ble nedstemt når det kom til å gå tilbake til dit den forrige overnattingen hadde vært, der vi skulle ta kanoer ned 30 km i elva på slutten av uka. Så sjøfly ble bestilt til torsdag. Så godt som hele torsdagen lå alle henslengt inne i gamma, vi spiste alle rester av søtsaker og stjal ved fra en sames gamme som sto like ved for å holde varmen. Og vi ventet, og vi ventet, og to på midnatt hørte vi hoiing fra fjelltoppen på andre siden av innsjøen. Der kom Supermann løpende, som en sekk med bein, i bare bokser og joggesko, sprintende ned fjellsiden og over den 70 meters brede innsjøen med vann til livet. Kaldt?! Anyway, beskjeden var: Flyet deres kommer ikke før lørdag, så vi må gjøre om på hele avslutningen av fisketuren, det blir ingen kanotur hvis dere ikke går tilbake, men dere kan fiske i en elv ved Alta etter flyturen, og det blir selvskutt hare og rype til middag. Nam nam!
Samen med veden som vi stjal kom på fredagen med flyet sitt, da vi var på vei tilbake til gamma etter en fisketur i enden av det avlange vannet vi lå ved. Vi var overbevist om at NÅ, nå blir vi reddet! Det er flyet vårt! Vi blir så spreke som Supermann selv, løper tilbake til gamma og får beskjeden: Nei, dette er ikke flyet deres, jeg kom hit for å se til gamma mi og slippe av noen turister. "Nå holder dere kjeft om at dere stjal ved!" høres fra Supermann, men samen merket det ikke engang så null stress. Flyet vårt kom lørdag morgen, fisking i elva ved Alta ga intet resultat, og alle gledet seg egentlig bare til å komme til hotellet. Fire stjerner, business rom, vi klager ikke! Endelig dusj i varmt vann, og varm atmosfære! Nydelig!
Og alle var enige om at det hadde vært en fin, noe uorganisert, tur. Tror vel det bare var meg som moret meg stort over den utmattende gåturen inn dit, det sure været, flyet som aldri kom og Supermanns uendelige kondisjon XD Men fisk ble det tross alt noen av, og maten var herlig, så hva var det vel å klage for? Det var en opplevelse, og det er det som er det beste med ferier!
I min barndom dro vi ofte til syden i feriene. Her lå vi på strender hele dagen ettersom det var for varmt til å oppholde seg vekke fra kaldt vann. Uteliv på nattestid ble betraktet fra balkongen overfor utestedet, da jeg var for ung til å komme inn noe sted (selv sydenland slipper ikke inn 10-åringer). Dette pågikk som oftest i én uke, og deretter bar det tilbake til Norge. Jeg kan forstå at ungdom tiltrekkes av slike ferier, både med tanke på dagens kroppssyn, uteliv og dagligliv: de søker seg vekk fra det kalde Norge, gjerne i flokker, for å ligge på stranden i fellesskap, feste hardt på natta, spy om morgenen, og deretter gjenoppta bruningsprosessen. Foreldre velger også ofte slike feriealternativer, rett og slett fordi det er en enkel løsning på barne-problemet. Barn har en tendens til å vite hva de vil og ikke, og i dag står ikke aktivitet høyt på lista. Dermed dumper hele familien ned på stranda for å roe nervene som har strammet seg i hverdagslivet hjemme. Sydenliv krever null tankevirksomhet, og det er nok dette som tiltrekker.
I overgangsperioden fra barndom til eldre ungdom ble ferien oftere tilbrakt hjemme og på hytta. Hytta var nybygd og krevde at vi beiset den så godt som annenhver sommer med to strøk, uteplassen skulle steinlegges, gjerde skulle settes opp, hems skulle bygges og så videre. Hjemme skulle alle overflater vaskes, klær kastes eller ryddes vekk, og huset skulle ryddes. Med to arbeidende foreldre, en bror som er besatt av data og meg selv som jobber unormalt mye, blir det nemlig ikke særlig mye tid til å gjøre slike gjøremål til daglig. Dette er en trend blant mange som er fanget av tidsklemma: så fort de får fritid må den brukes til å gjøre alt det man ikke får tid til til vanlig.
Til sist er det de som velger mer utradisjonelle ferieopphold. Det gjelder spesielt folk med spesifike hobbyer. Noen drar nordpå på vinterstid for å studere stjernehimmelen og nordlyset, andre drar dit for å kjøre hundeslede i et trolsk miljø i 40 minus, for å jakte eller stå på slalom/brett i puddersnø. På sommeren gjør noen som meg og drar på fiske- og jakteventyr, noen drar på seiltur jorda rundt og andre på dykkeferie. Poenget er at det er mange som søker nye opplevelser på fritiden, og som velger å pleie et slitent arbeidshode med enestående eventyr. Ferier frister ofte når arbeidet går en til hodet, og da kan man velge mellom to ting: å myke opp hjernemusklene igjen på sofaen, eller å fylle hodet med nye opplevelser som pleier hjernen bedre enn noe annet. Derfor tenker jeg at når jeg får litt fri fra studiene så skal jeg, med inspirasjon fra Supermann fra årets Finnmarksviddetur, ta en vinterferietur med hunder i nord. Deretter, som følge av at alle folka mine har dratt verden over for å studere, skal jeg nok noen turer til Trondheim og London (inkluderer naturligvis shopping). Og avslutningsvis, billig billig billig herlig spa og shopping i Polen XD Takk for meg, skrive-inspirasjon avsluttet.
__________________________________________________________
Finnmarksvidda var herlig, forresten! Vi kom til Alta og fikk høre at forrige ukes ustoppelige regnvær gjorde at halve turen inn til campen, den som egentlig skulle tas med bil og atv, måtte gås fordi veien var fullstendig ødelagt. Så, vi gikk. Hele turen inn til campen var på 20 km, hvilket Supermann sa han trodde vi skulle bruke 2-3 timer på, for det gjorde han. Men han var Supermann, så han småløp hele veien, og det gjorde ikke vi, for å si det sånn. Heldigvis hadde Supermann en pickup, som, etter at jeg fant ut at hey! den har 5 seter hvis man bare rydder litt og sitter oppi hverandre, vi moste oss inn i i 10 km på humpete kjerrevei. Halvveis på turen og klokka av 19, resten av turen skulle "ta 2 timer med effektivt gåtempo". Vi droppet gåturen den dagen og overnattet i et mygghøl. Dagen etter brukte vi 6,5 time inn XD Men hallo, ingen normale byfolk bruker 2 timer på 10 km med mygg, myr, steinknauser, innsjøer og fjell opp og ned og opp igjen med 15 kg på ryggen. At de to fedrene ikke var godt trente hjalp heller ikke på tempoet. Vel halvveis løp Supermann i forveien, med 30 kg sekk, tømte innholdet på en fjelltopp vi likevel skulle over, løp tilbake og ba oss fylle sekken hans med alt det tunge vi bar på. Supermann, du Supermann.
Endelig framme og Supermann viste seg å kunne kokke også! Middagen var herlig den dagen, før han dro tilbake til sivilisasjonen igjen og forlot oss. Fiske ble det noe av, men gåing og fyring ble det enda mer av. Det blåste sur nordavind, storm, det regnet og var kaldt, så fisking ble som regel i nærheten av gamma og teltene der vi kunne rømme tilbake og fyre i en liten ovn vi hadde, drikke kakao, toddy og kaffe, og smyge ned i soveposene. Jeg ble nedstemt når det kom til å gå tilbake til dit den forrige overnattingen hadde vært, der vi skulle ta kanoer ned 30 km i elva på slutten av uka. Så sjøfly ble bestilt til torsdag. Så godt som hele torsdagen lå alle henslengt inne i gamma, vi spiste alle rester av søtsaker og stjal ved fra en sames gamme som sto like ved for å holde varmen. Og vi ventet, og vi ventet, og to på midnatt hørte vi hoiing fra fjelltoppen på andre siden av innsjøen. Der kom Supermann løpende, som en sekk med bein, i bare bokser og joggesko, sprintende ned fjellsiden og over den 70 meters brede innsjøen med vann til livet. Kaldt?! Anyway, beskjeden var: Flyet deres kommer ikke før lørdag, så vi må gjøre om på hele avslutningen av fisketuren, det blir ingen kanotur hvis dere ikke går tilbake, men dere kan fiske i en elv ved Alta etter flyturen, og det blir selvskutt hare og rype til middag. Nam nam!
Samen med veden som vi stjal kom på fredagen med flyet sitt, da vi var på vei tilbake til gamma etter en fisketur i enden av det avlange vannet vi lå ved. Vi var overbevist om at NÅ, nå blir vi reddet! Det er flyet vårt! Vi blir så spreke som Supermann selv, løper tilbake til gamma og får beskjeden: Nei, dette er ikke flyet deres, jeg kom hit for å se til gamma mi og slippe av noen turister. "Nå holder dere kjeft om at dere stjal ved!" høres fra Supermann, men samen merket det ikke engang så null stress. Flyet vårt kom lørdag morgen, fisking i elva ved Alta ga intet resultat, og alle gledet seg egentlig bare til å komme til hotellet. Fire stjerner, business rom, vi klager ikke! Endelig dusj i varmt vann, og varm atmosfære! Nydelig!
Og alle var enige om at det hadde vært en fin, noe uorganisert, tur. Tror vel det bare var meg som moret meg stort over den utmattende gåturen inn dit, det sure været, flyet som aldri kom og Supermanns uendelige kondisjon XD Men fisk ble det tross alt noen av, og maten var herlig, så hva var det vel å klage for? Det var en opplevelse, og det er det som er det beste med ferier!