2 days to go...
Er det ikke rart... Jeg føler det ikke enda. Alt er som før. Dansing. Middag. Snakking. Turer. Musikk dundrende ut fra diverse rom. Latter. Lange nattetimer. Te.
Jeg tror jeg kommer til å føle det når jeg kommer hjem. Kanskje etter en uke. Kanskje etter to. Da begynner jeg sikkert å tenke "skal jeg ikke snart tilbake?". Men nei... Og jeg vet at noen av de jeg er sammen med hver dag, de jeg har en ekstra god tone med, de jeg kan kalle "venner"...mange av de kommer jeg ikke til å se igjen. Kanskje et par sms frem og tilbake i begynnelsen, men ikke mer enn det... Det er som jeg sa det for noen dager siden "Folkehøgskole er som Temptation Island. Det er som vi lever i en egen boble, i en perfekt verden. Og når vi drar hjem, kommer hjem til dagliglivet, er det de ytters få vennskapene som varer, kjærsteparene som er blitt til her holder ikke, folk mister kontakten." Og det vet jeg kommer til å skje. Vennskap trenger pleie. Når man bor så langt unna hverandre, er det vanskelig.
Jeg tror jeg kommer til å føle det når jeg kommer hjem. Kanskje etter en uke. Kanskje etter to. Da begynner jeg sikkert å tenke "skal jeg ikke snart tilbake?". Men nei... Og jeg vet at noen av de jeg er sammen med hver dag, de jeg har en ekstra god tone med, de jeg kan kalle "venner"...mange av de kommer jeg ikke til å se igjen. Kanskje et par sms frem og tilbake i begynnelsen, men ikke mer enn det... Det er som jeg sa det for noen dager siden "Folkehøgskole er som Temptation Island. Det er som vi lever i en egen boble, i en perfekt verden. Og når vi drar hjem, kommer hjem til dagliglivet, er det de ytters få vennskapene som varer, kjærsteparene som er blitt til her holder ikke, folk mister kontakten." Og det vet jeg kommer til å skje. Vennskap trenger pleie. Når man bor så langt unna hverandre, er det vanskelig.