?#%&@!!!
I dag dro vi på besøk til IUNA - Instituto Universitaria Nacional del Argentina, departemento de artes musicales. Før vi dro til Argentina, ble vi kontaktet av en kar som heter Sebastian som er halvt argentinsk og halvt norsk, og studerer på IUNA. Han spiller i et kammerorkester der, og inviterte de som ville til en liten kulturutveksling. Vi åt loffen vår og hoppet i taxiene, og det tok ikke lange stunden før vi var fremme. IUNA-bygget var kjempefint - en svær konstruksjon i stein med treinventar og en trapp som var som hentet ut av Harry Potter. I inngangspartiet satt det studenter og spilte i vei på gitar.
Oppe i andre etasje satt en gruppe på ti mennesker og spilte da vi kom brasende inn i rommet. Masse hyggelige og smilende unge voksne som kysset oss på kinnet og syntes det var kjempekjekt at vi var der. Koselig! Etter litt rigging, ble det klart at de ville at vi skulle spille litt for dem først. Så vi spilte Holbergsuiten, Johanne demonstrerte Hardingfelen, jeg sang litt og så spilte vi "I ensomme stunde" med Brage på solo. Det likte de veldig godt! Så byttet vi plasser, og de spilte litt tangopotpurri for oss. Orkesteret besto av studenter og lærere - flere av studentene var ferdigutdannet i et annet instrument enn det de satt og spilte nå. Utrolig tøft. Så spilte to av fiolinistene en klassisk tango for oss, og en pianist og en fiolinist framførte en argentisk folkesang.
De var kjempeflinke! Og det var også dødsgøy å spille med dem. Vi spilte Våren, Hjertesår og Elgar, og avsluttet med et studentlaget arrangement av "Sweet Child of Mine." Haha! Det var dødsgøy!
Og klokken var plutselig mye, og blodsukkeret lavt. Så vi gikk i skolekantina for å finne noe å spise. Anne bestilte noe som viste seg å være et gigantisk tebrød med ost og skinke som vi delte. Det var...beyond grusomt. Heldigvis hadde vi vann og banner og havrekjeks. MMmmat. Så bar det att att til hotellet for å dumpe fra seg instrumentene, før noen av oss stakk til La Boca!
Å komme seg til La Boca tok sannelig sin tid. Jeg rakk lese ut "Alloy of Law" på veien, og fytti søren for en bok! Kjempebraaa. Brandon Sanderson, du er et geni. Vi kjørte gjennom hele/halve byen, og endelig dukket det opp fargerike hus i horisonten sammen med grå skyer...og sannelig, vi var ikke før kommet ut av taxiene før det hølja ned. Klokken var i tillegg halv seks, så mens vi søkte ly i nærmeste kafè, pakket hele markedet seg sammen og rømte hjemover. Jentene bestilte kaffe, men jeg var sulten og ville ut igjen i det fæle været for å bevege meg litt, gå litt, bli litt våt i håret. Astrid, Johanne og Caroline bestilte seg varm melk med sjokolade, og det var akkurat det det var. Varm melk. Og sjokoladen måtte du pent putte oppi sjæl. Det var faktisk godt. Supergodt.
Som dere ser, var det litt av et område vi var havnet i! Vi hadde blitt advart om at La Boca var en turistfelle, så det var egentlig ganske digg å være her etter stengetid og bare luske gatelangs og titte på hus og kunst og hunder. Masse hunder. Fine hunder. Som fulgte etter oss og angrep biler. Vi passerte statuer, hus i livlige farger, grafitti og mye rar rosemaling. Grunnen til at La Boca er så fargerik, er at folk i området ikke hadde råd til vanlig maling...så de kjøpte malingsrester av skipsbyggere. Og det rakk sjelden til hele huset. Derfor ble gjerne et hus både lilla, rosa og grønt. Kjempegøy!
En del av grunnen til at vi var i La Boca i utgangspunktet, var to veldig hyggelige amerikanske gutter som hadde hjulpet Charlotte og noen andre natteravner å finne veien hjem i går natt, da de hadde blitt ganske lost... Vi møtte dem borti gata, og sammen gikk vi rundt i området og tittet og wowet og fotograferte i vei. Det var kjempegøy, men klokken var nok en gang begynt å bli mye. Været hadde klarnet opp, og det var veldig fint lys å gå rundt i - men vi måtte praie en taxi hem.
utsikten fra palmen til Johanne.
Taxisjåføren opplyste oss om at det var en demonstrasjon på gang, og at vi derfor gjorde lurt i å heller ta t-banen hjem. Derfor ble taxituren ganske kort! Men på veien rakk vi se slumområdet ved elva og masse politibiler og sikkerhetsfolk som var på plass i anledning demonstrasjonen. De holdes visstnok nærmest daglig, og er en protest mot de sosiale og økonomiske forholdene i Argentina...men de har nærmest ingen effekt og er en del av den ukentlige rutinen etterhvert. Trist.
Vi fikk amerikanerfølge helt til døra, og så var det bare å løpe på rommet og skifte til middag! Hele gjengen gikk på en fantastisk franskinspirert restaurant hvor alt var halv pris på grunn av klokkeslettet, og det ble fylt kylling og lammekjøttpasta og laks og gudene vet hva på sultne musikere. Digg. Dessverre måtte jeg løpe fra Creme Bruleen min, fordi jeg skulle på Milonga!
Milonga er en fest på et utested som dreier seg om tango. Man tar seg et glass, og så danser man tango, masse folk, samtidig, på et lite dansegulv. Gjerne til livemusikk! Planen var hele tiden milonga i dag, men Sebastian og IUNA-folkene foreslo en egen "underground"-milonga som de kjente til. Kult nok! Så vi ble dumpa midt i en gigantisk gate med ingenting annet enn et husnummer å gå på. Etter litt fram og tilbake, ble det klart at inngangen var en helt vanlig inngangsdør ved siden av masse butikker. En ørliten lapp proklamerte at dette var "Duncan", stedet vi skulle. Inn en dør, opp en trapp, og så var vi plutselig på et dødskult utested! Kjempehøyt tak, gatefeststemning, kunst overalt og billig øl. Egne praterom, eget danserom, eget barrom. Vi var nesten hele orkesteret samlet + IUNA-folket. De var kjempegreie alle sammen. Vi drakk øl og lærte hverandre banning på spansk og norsk, og snakket om alt fra musikk til dialekter. Dødsgøy! I tangorommet rigget et tangoband seg til, og de spilte så smektende og stilig at det var rent skummelt. Flere sangere byttet på å synge, og de var dritgode alle sammen. På gulvet svingte parene seg som om de aldri hadde gjort noe annet. Og jeg var ikke verre selv enn at jeg etter et par glass hev meg utpå jeg også! Kjempegøy! Og litt skummelt med klassisk tangoholdning der partnernes bryst skal være i kontakt. Ahum.
Vi hadde det så gøy! Og det ble preiking og drikking ut i de små nattetimer...sjekking, bomsjekking og mye tøys og tull hørte med, og vi var en lattermild gjeng som til slutt takket for oss. Nå er det full fest her på hotellet, rundt omkring i de ekstremt lytte rommene, og jeg er ganske trøtt, så dette blir punktum for meg! I morgen er det dagstur til Tigre, og jeg gleder meg veldig, veldig. Eneste dumme er at jeg begynner å gå tom for bøker...#firstworldproblems
Oppe i andre etasje satt en gruppe på ti mennesker og spilte da vi kom brasende inn i rommet. Masse hyggelige og smilende unge voksne som kysset oss på kinnet og syntes det var kjempekjekt at vi var der. Koselig! Etter litt rigging, ble det klart at de ville at vi skulle spille litt for dem først. Så vi spilte Holbergsuiten, Johanne demonstrerte Hardingfelen, jeg sang litt og så spilte vi "I ensomme stunde" med Brage på solo. Det likte de veldig godt! Så byttet vi plasser, og de spilte litt tangopotpurri for oss. Orkesteret besto av studenter og lærere - flere av studentene var ferdigutdannet i et annet instrument enn det de satt og spilte nå. Utrolig tøft. Så spilte to av fiolinistene en klassisk tango for oss, og en pianist og en fiolinist framførte en argentisk folkesang.
De var kjempeflinke! Og det var også dødsgøy å spille med dem. Vi spilte Våren, Hjertesår og Elgar, og avsluttet med et studentlaget arrangement av "Sweet Child of Mine." Haha! Det var dødsgøy!
Og klokken var plutselig mye, og blodsukkeret lavt. Så vi gikk i skolekantina for å finne noe å spise. Anne bestilte noe som viste seg å være et gigantisk tebrød med ost og skinke som vi delte. Det var...beyond grusomt. Heldigvis hadde vi vann og banner og havrekjeks. MMmmat. Så bar det att att til hotellet for å dumpe fra seg instrumentene, før noen av oss stakk til La Boca!
Å komme seg til La Boca tok sannelig sin tid. Jeg rakk lese ut "Alloy of Law" på veien, og fytti søren for en bok! Kjempebraaa. Brandon Sanderson, du er et geni. Vi kjørte gjennom hele/halve byen, og endelig dukket det opp fargerike hus i horisonten sammen med grå skyer...og sannelig, vi var ikke før kommet ut av taxiene før det hølja ned. Klokken var i tillegg halv seks, så mens vi søkte ly i nærmeste kafè, pakket hele markedet seg sammen og rømte hjemover. Jentene bestilte kaffe, men jeg var sulten og ville ut igjen i det fæle været for å bevege meg litt, gå litt, bli litt våt i håret. Astrid, Johanne og Caroline bestilte seg varm melk med sjokolade, og det var akkurat det det var. Varm melk. Og sjokoladen måtte du pent putte oppi sjæl. Det var faktisk godt. Supergodt.
Som dere ser, var det litt av et område vi var havnet i! Vi hadde blitt advart om at La Boca var en turistfelle, så det var egentlig ganske digg å være her etter stengetid og bare luske gatelangs og titte på hus og kunst og hunder. Masse hunder. Fine hunder. Som fulgte etter oss og angrep biler. Vi passerte statuer, hus i livlige farger, grafitti og mye rar rosemaling. Grunnen til at La Boca er så fargerik, er at folk i området ikke hadde råd til vanlig maling...så de kjøpte malingsrester av skipsbyggere. Og det rakk sjelden til hele huset. Derfor ble gjerne et hus både lilla, rosa og grønt. Kjempegøy!
En del av grunnen til at vi var i La Boca i utgangspunktet, var to veldig hyggelige amerikanske gutter som hadde hjulpet Charlotte og noen andre natteravner å finne veien hjem i går natt, da de hadde blitt ganske lost... Vi møtte dem borti gata, og sammen gikk vi rundt i området og tittet og wowet og fotograferte i vei. Det var kjempegøy, men klokken var nok en gang begynt å bli mye. Været hadde klarnet opp, og det var veldig fint lys å gå rundt i - men vi måtte praie en taxi hem.
utsikten fra palmen til Johanne.
Taxisjåføren opplyste oss om at det var en demonstrasjon på gang, og at vi derfor gjorde lurt i å heller ta t-banen hjem. Derfor ble taxituren ganske kort! Men på veien rakk vi se slumområdet ved elva og masse politibiler og sikkerhetsfolk som var på plass i anledning demonstrasjonen. De holdes visstnok nærmest daglig, og er en protest mot de sosiale og økonomiske forholdene i Argentina...men de har nærmest ingen effekt og er en del av den ukentlige rutinen etterhvert. Trist.
Vi fikk amerikanerfølge helt til døra, og så var det bare å løpe på rommet og skifte til middag! Hele gjengen gikk på en fantastisk franskinspirert restaurant hvor alt var halv pris på grunn av klokkeslettet, og det ble fylt kylling og lammekjøttpasta og laks og gudene vet hva på sultne musikere. Digg. Dessverre måtte jeg løpe fra Creme Bruleen min, fordi jeg skulle på Milonga!
Milonga er en fest på et utested som dreier seg om tango. Man tar seg et glass, og så danser man tango, masse folk, samtidig, på et lite dansegulv. Gjerne til livemusikk! Planen var hele tiden milonga i dag, men Sebastian og IUNA-folkene foreslo en egen "underground"-milonga som de kjente til. Kult nok! Så vi ble dumpa midt i en gigantisk gate med ingenting annet enn et husnummer å gå på. Etter litt fram og tilbake, ble det klart at inngangen var en helt vanlig inngangsdør ved siden av masse butikker. En ørliten lapp proklamerte at dette var "Duncan", stedet vi skulle. Inn en dør, opp en trapp, og så var vi plutselig på et dødskult utested! Kjempehøyt tak, gatefeststemning, kunst overalt og billig øl. Egne praterom, eget danserom, eget barrom. Vi var nesten hele orkesteret samlet + IUNA-folket. De var kjempegreie alle sammen. Vi drakk øl og lærte hverandre banning på spansk og norsk, og snakket om alt fra musikk til dialekter. Dødsgøy! I tangorommet rigget et tangoband seg til, og de spilte så smektende og stilig at det var rent skummelt. Flere sangere byttet på å synge, og de var dritgode alle sammen. På gulvet svingte parene seg som om de aldri hadde gjort noe annet. Og jeg var ikke verre selv enn at jeg etter et par glass hev meg utpå jeg også! Kjempegøy! Og litt skummelt med klassisk tangoholdning der partnernes bryst skal være i kontakt. Ahum.
Vi hadde det så gøy! Og det ble preiking og drikking ut i de små nattetimer...sjekking, bomsjekking og mye tøys og tull hørte med, og vi var en lattermild gjeng som til slutt takket for oss. Nå er det full fest her på hotellet, rundt omkring i de ekstremt lytte rommene, og jeg er ganske trøtt, så dette blir punktum for meg! I morgen er det dagstur til Tigre, og jeg gleder meg veldig, veldig. Eneste dumme er at jeg begynner å gå tom for bøker...#firstworldproblems