TV-aksjoner - hva synes vi om dem? Er det bra at en sak får fokus, at folk graver i lommene sine og sørger for et heftig beløp til en god sak? Eller bør man heller gi mindre doser, oftere, til forskjellige organisasjoner? Er TV-aksjoner med på å øke givergleden, eller føles det påtvunget for mange
(
Read more... )
Jeg har vært med på tv-aksjonen selv, og det er en god del som later som om de er borte, fordi de er sykelig lei eller noe. På den måten liker jeg ikke dør til dør-aksjoner.
Jeg liker heller ikke innsamlingsmennesker som oppfører seg som om det skal være en plikt for meg å gi dem penger.
Jeg møter ofte folk på gata i Norge som vil verve meg til noe. Når jeg sier ting som "saken er bra, men jeg er student med lite penger" kommer de med "studentmedlemskap" som ikke koster så mye i måneden. Da sier jeg at "jammen,jeg har fortsatt lite penger. Dessuten bor jeg ikke i Norge" og får en god krangel i gang med at "jammen, det går da an å bruke nettbank?" og at siden jeg er norsk har jeg vel en norsk bankkonto?
Folk som samler inn penger kan være ganske så frekke. Jeg får en flau smak i munnen når jeg blir plaget av noen. Enkelte virker som om de prøver å få meg til å få dårlig samvittighet for at jeg ikke vil gi de få pengene jeg faktisk har hver måned til en eller annen organisasjon.
Jeg vil heller gi det jeg føler for til de jeg føler for når jeg føler for det. Det finnes utrolig mange gode saker der ute, det er bare så synd at de blir overkjørt av pengemas mot en altfor stor haug med folk som har gitt opp å bry seg.
Og mens det er sagt ga jeg ingenting til tsunamien, men så fort folk begynte å tenke annerledes, ga jeg en liten sum til redd barna for arbeid mot en eller annen sultkatastrofe. Jeg følte meg mye bedre av det enn jeg ville gjort av en sultkatastrofe.
Oi! Det der ble mye, gitt!
Reply
Leave a comment