(no subject)
Pierre Bastien, Safe As Milk-festivalen 29.07.06
Men jeg får jo ikke gjort noe av det jeg bør gjøre, det som henger over meg
og gnager på innsiden av hodet mitt, langt bak, der jeg nesten, med trykk på nesten,
klarer å ignorere det, jeg vil bare se på god/deilig dårlig tv og få middag servert på
sølv-/gullfat når jeg kommer hjem, jeg skjønner ikke hvordan folk overlever på den måten
et helt liv, i tillegg til barn, husvask og andre prosjekter, jeg bøyer meg i støvet, helt ned,
nesetippen min berører faktisk støvet og jeg begynner å nyse, eller ville gjort det,
hvis jeg faktisk var myk nok til å bøye meg så langt ned med rak rygg, for rak må den
være, denne ryggen,
og festivalen var veldig, veldig fin.