Nov 17, 2007 17:14
Det påfølgende blir realisert som en konsekvens av mine egne handlinger.
Jeg har for rimelig kort tid siden fått beskjed om hvordan jeg har oppført meg mot ei som har vært meg nær i varierende perioder.
Kort sagt så er vi ikke venner lenger. Vi kan hilse på hverandre om vi møtes, men hun har slettet meg på LJ og facebook.
De små eksemplene hun kom med, på hvordan jeg ignorerer og overkjører henne, er noe som kan løfte øyenbryn.
Jeg er enig, det stemmer som hun sier. Jeg har gjort det, og bevisst eller ubevisst, det er noe jeg har gjort lenge.
Så. Kjenner at det jobber inni meg. Det er noe, det er... ubeskrivelig akkurat nå. Jeg er fri. Jeg kan velge.
Hvorfor kan jeg velge? Fordi hun har vært så nær meg. Hun har fått et bånd av meg, en ring som har betydd noe.
Den ligger nå i en minneboks på loftet der hun bor. Hun har i tillegg brillene mine. Hva annet? Ingenting.
Hvordan gjør jeg dette....jeg gjør ingenting. Det er nok svaret, en tilstand av det som ikke betyr noe. Ignorant.
Hehehe, jeg vet hvorfor jeg ikke søker forhold. Jeg -vet- at jeg er en jævel og vil ikke påføre andre den nedbrytende behandlingen jeg har å gi. Kall det motsetningen til min evne som massør, en oppførsel som ikke ligner grisen. Spør hvorfor jeg tolerer så mye? Jeg tolerer så mye fordi jeg -vet- at jeg må bli tolerert tilbake. Hvis jeg eksploderer over noe, sier min sanne mening, så får jeg bare ting i retur, det vil jeg jo ikke ha. Konfrontasjoner? Huff og fy. Det er ille det, å bli stilt til ansvar for det en gjør.
Så i denne nye vending, hvor det siste jeg får er bevissthet, hvordan tar jeg veien videre?
Jeg kan velge.