Politikk
Jeg er spesielt lite interessert i ordentlig politikk fordi jeg synes det er vanskelig og fordi jeg synes folk generaliserer så innmari. Verden er ikke så enkel og derfor er ikke politiske spørsmål det heller.
Derfor har jeg holdt meg unna politikk så lenge det ikke er speiderpolitikk det er snakk om.
Men i kveld, i stedet for å gjøre matteøving, var jeg på Tryneboki og der var den en venn som hadde skrevet en lenke til en artikkel om Nord-Trøndelag teater som hadde skrevet på egne "FRP-priser" på et teaterstykke fordi de syntes det var teit av FRP å ville trekke subsidier til teater.
Saken har seg slik at jeg er spesielt glad i teater (og spesielt lite motivert til å gjøre matte) så jeg leste noen blogginnlegg om artikkelen og en del folks kommentarer. Det virket som om den generelle meningen på den ene siden var:
"ingen går i teater fordi det er gammeldags og teit og noe som er så dyrt og ikke klarer seg uten subsidier ikke fortjener å leve"
den andre var mer:
"dere er skrekkelig unyanserte og dessuten så kan ikke alt måles i penger eller hva flertallet synes"
Fordi jeg ble litt fornærmet over at folk mente at jeg var sær, en veldig liten minoritet, overklasse, rik (så jeg burde ha råd til det uansett) og bodde på et sted som hadde stort nok innbyggertall til å kunne holde i live i det minste ett teater gikk jeg inn på FRP sine sider på Det Store Fantastiske Internettet for å finne ut om det bare var tilhengerne dere som var litt underlige (teite/unyanserte/kulturelt fattige) eller om partiets politikk var like ens.
Etter å ha lest første side av mange, av partiets partipolitikk hadde jeg fem ganger brutt ut i ?!?!??!!!??? og sikkert tre ganger tenkt: "jammen, motiser ikke dette fra det avsnittet jeg akkurat leste?"
Spørsmålet er egentlig, er det meg eller er det dem?
Jeg føler meg ikke så rar, selv om jeg liker teater. Jeg vet det ikke er så mange som drar på teater, men det er ikke bare dem med rike og høyt utdanna foreldre som liker teater. Dessuten så må det være lov å like underholdning som også utfordrer deg. En av de største opplevelsene jeg hadde i fjor høst var teaterstykket Eccus, jeg er ennå ikke helt over det. Jeg husker ennå første gang jeg så ekte opera i operaen, første gang jeg var alene i operaen og da jeg tok med meg fire venninner for å se Othello. Alle drar ikke alene i operaen før fylte 18, men det betyr ikke at de ikke liker det.
Oi, ja, ehm, jeg tror dette betyr at i hvert fall når det kommer til kulturpolitikken til FRP så er jeg uenig...
(men så er det sånn med politikken, har jeg erfart, at det dessverre ikke er de lureste, men de fleste som bestemmer, og folk, som de fleste vet, er hverken kloke eller særlig langtenkte)
Derfor har jeg holdt meg unna politikk så lenge det ikke er speiderpolitikk det er snakk om.
Men i kveld, i stedet for å gjøre matteøving, var jeg på Tryneboki og der var den en venn som hadde skrevet en lenke til en artikkel om Nord-Trøndelag teater som hadde skrevet på egne "FRP-priser" på et teaterstykke fordi de syntes det var teit av FRP å ville trekke subsidier til teater.
Saken har seg slik at jeg er spesielt glad i teater (og spesielt lite motivert til å gjøre matte) så jeg leste noen blogginnlegg om artikkelen og en del folks kommentarer. Det virket som om den generelle meningen på den ene siden var:
"ingen går i teater fordi det er gammeldags og teit og noe som er så dyrt og ikke klarer seg uten subsidier ikke fortjener å leve"
den andre var mer:
"dere er skrekkelig unyanserte og dessuten så kan ikke alt måles i penger eller hva flertallet synes"
Fordi jeg ble litt fornærmet over at folk mente at jeg var sær, en veldig liten minoritet, overklasse, rik (så jeg burde ha råd til det uansett) og bodde på et sted som hadde stort nok innbyggertall til å kunne holde i live i det minste ett teater gikk jeg inn på FRP sine sider på Det Store Fantastiske Internettet for å finne ut om det bare var tilhengerne dere som var litt underlige (teite/unyanserte/kulturelt fattige) eller om partiets politikk var like ens.
Etter å ha lest første side av mange, av partiets partipolitikk hadde jeg fem ganger brutt ut i ?!?!??!!!??? og sikkert tre ganger tenkt: "jammen, motiser ikke dette fra det avsnittet jeg akkurat leste?"
Spørsmålet er egentlig, er det meg eller er det dem?
Jeg føler meg ikke så rar, selv om jeg liker teater. Jeg vet det ikke er så mange som drar på teater, men det er ikke bare dem med rike og høyt utdanna foreldre som liker teater. Dessuten så må det være lov å like underholdning som også utfordrer deg. En av de største opplevelsene jeg hadde i fjor høst var teaterstykket Eccus, jeg er ennå ikke helt over det. Jeg husker ennå første gang jeg så ekte opera i operaen, første gang jeg var alene i operaen og da jeg tok med meg fire venninner for å se Othello. Alle drar ikke alene i operaen før fylte 18, men det betyr ikke at de ikke liker det.
Oi, ja, ehm, jeg tror dette betyr at i hvert fall når det kommer til kulturpolitikken til FRP så er jeg uenig...
(men så er det sånn med politikken, har jeg erfart, at det dessverre ikke er de lureste, men de fleste som bestemmer, og folk, som de fleste vet, er hverken kloke eller særlig langtenkte)