Mine siste dager i Norge.
Tiden har gått fortere enn jeg noen gang kunne ane.
Jeg har bare noen få dager igjen i Norge før jeg reiser til Thailand, og Indonesia.
Jeg og Kristian har luftet tanker til hverandre som hva vi har lyst til, og hvor vi vil dra.
Vi har kommet frem til at vi skal reise inn i jungelen, og gå lange turer hvor få nordmenn har satt føttene tidligere.
I dette øyeblikk sitter jeg ute i solen med et glass vin og tenker på alt jeg kommer til å savne, og hvordan utfordring det kan bli å dra fra alt jeg eier, med en liten slant penger, for så å dra til et fremmed land og jobbe der, kanskje til og med starte et nytt liv der nede. Men så spør jeg meg selv.. Kommer jeg virkelig til å savne noe? Jeg har lenge ønsket et mer utfordrende liv. Alt er så mye lettere i Norge enn mange andre steder, og jeg vil se hvordan det er å leve sammen med de som ikke har så mange muligheter og så mye penger som vi har. Lysten for å oppleve et samfunn som virkelig må streve for å overleve, disse tankene har nå ført meg til den muligheten.
Jeg har en spenningsfølelse som ikke kan defineres. Får ikke sove om nettene, klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg gleder meg til dette som jeg aldri har gledet meg til noe før.
Denne tiden jeg har igjen her i Norge skal jeg for det meste bruke på å ikke gjøre noe, bare sitte og tenke. Må forbrede meg på hva jeg har i vente - hva som helst kan skje.
Litt lyst har jeg til å ha en fest for meg selv og Kristian - men jeg er alene hjemme for tiden, fått streng beskjed om å ikke ha noen i huset mens hus-herrene er borte. Lurer likevel på om jeg skal ha hage-party. Hadde vært litt koselig å si hadet til de nærmeste før jeg dro.
Jeg snakket med en reiseleder at det var veldig viktig å informere venner, bekjente og ikke minst familie om hvor jeg er til enhver tid.(By/land) Disse stedene jeg skal er det egentlig ikke så trygt. Litt vågalt vil noen kanskje si, men jeg ser heller på det som en opplevelse og en utfordring. Vi skal reise gjennom en by hvor det er terror og lidelse. Men ettersom jeg har forstått er visstnok jungelen et langt mer farlig sted og tilbringe tiden. Men det er vel litt av utfordringen.
Dette er nok den siste posten jeg skriver fra Norge på en lang stund. Men jeg kommer til å skrive her når jeg har muligheten, si hvor jeg er og fortelle litt om stedene jeg er eller har vært. Dette er jo trossalt en dagbok hvor jeg kan dele tankene og opplevelsene mine med andre! :)
- Til de jeg kanskje ikke får snakket med eller sett før jeg reiser, ønsker jeg dere en god start på det nye skole/jobb året! Det blir nok kjempebra tenker jeg :)
- Aleksander
Jeg har bare noen få dager igjen i Norge før jeg reiser til Thailand, og Indonesia.
Jeg og Kristian har luftet tanker til hverandre som hva vi har lyst til, og hvor vi vil dra.
Vi har kommet frem til at vi skal reise inn i jungelen, og gå lange turer hvor få nordmenn har satt føttene tidligere.
I dette øyeblikk sitter jeg ute i solen med et glass vin og tenker på alt jeg kommer til å savne, og hvordan utfordring det kan bli å dra fra alt jeg eier, med en liten slant penger, for så å dra til et fremmed land og jobbe der, kanskje til og med starte et nytt liv der nede. Men så spør jeg meg selv.. Kommer jeg virkelig til å savne noe? Jeg har lenge ønsket et mer utfordrende liv. Alt er så mye lettere i Norge enn mange andre steder, og jeg vil se hvordan det er å leve sammen med de som ikke har så mange muligheter og så mye penger som vi har. Lysten for å oppleve et samfunn som virkelig må streve for å overleve, disse tankene har nå ført meg til den muligheten.
Jeg har en spenningsfølelse som ikke kan defineres. Får ikke sove om nettene, klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg gleder meg til dette som jeg aldri har gledet meg til noe før.
Denne tiden jeg har igjen her i Norge skal jeg for det meste bruke på å ikke gjøre noe, bare sitte og tenke. Må forbrede meg på hva jeg har i vente - hva som helst kan skje.
Litt lyst har jeg til å ha en fest for meg selv og Kristian - men jeg er alene hjemme for tiden, fått streng beskjed om å ikke ha noen i huset mens hus-herrene er borte. Lurer likevel på om jeg skal ha hage-party. Hadde vært litt koselig å si hadet til de nærmeste før jeg dro.
Jeg snakket med en reiseleder at det var veldig viktig å informere venner, bekjente og ikke minst familie om hvor jeg er til enhver tid.(By/land) Disse stedene jeg skal er det egentlig ikke så trygt. Litt vågalt vil noen kanskje si, men jeg ser heller på det som en opplevelse og en utfordring. Vi skal reise gjennom en by hvor det er terror og lidelse. Men ettersom jeg har forstått er visstnok jungelen et langt mer farlig sted og tilbringe tiden. Men det er vel litt av utfordringen.
Dette er nok den siste posten jeg skriver fra Norge på en lang stund. Men jeg kommer til å skrive her når jeg har muligheten, si hvor jeg er og fortelle litt om stedene jeg er eller har vært. Dette er jo trossalt en dagbok hvor jeg kan dele tankene og opplevelsene mine med andre! :)
- Til de jeg kanskje ikke får snakket med eller sett før jeg reiser, ønsker jeg dere en god start på det nye skole/jobb året! Det blir nok kjempebra tenker jeg :)
- Aleksander