under trærne i hagen i Geneve

[filippae]

jeg sitter under trærne i hagen og kjenner sola prikke mot huden.
lenge har det kjentes ut som om den prikker fra innsiden også;
det er en varme inne i meg som vil ut.
geneve har bare ligget her og ventet på meg og nå er jeg her igjen.
jeg må nesten danse når jeg går i disse gatene, mens jeg tenker på alle minnene.
de gode og de vonde.
jeg føler meg så heldig.
(at jeg blir redd for at det snart tar slutt)