Feb 21, 2009 18:10
Jeg har aldri skrevet noe langt og meningsfult på Norsk. Har på en måte aldri greid det helt, alltid vært lit distansert fra språget.
Men en gang må jo være den første.
Jeg satt å tenkte på det nå jeg stirra inn i multi fuelen på Evjemoen, hvor vakkert landet er, alt fra de søpplete gatene i vår hovedstad til snødekte topper, omkranset med furuskog og dype daler.
Personlig er det ingenting som er så deilig som å sitte i den norske skjærgården til langt på natt med en pils, høre bølgene bruse og kjenne det at man i år også tok av seg vinter klærene for tidlig.
Å språket vårt da, som er dratt hitt og ditt og finnes i tusen forskjellige former. Faktumet at jeg ikke hører hvorvidt du er fra bergen eller stavanger, eller det er vel en løgn, stvanger dialekten har jeg merket meg. Den er fin.
Har tilogmed begynt å like Jokke.
Kanskje jeg begynner å bli en nordmann.
Nå sitter jeg på Madla leir, forkjøla og fortsatt sliten etter felt uka. Av alle ting greide jeg å besvime på stilling, stor hurjumhei. Fikk kjøre ambulanse og ble gitt oksygen, det var morro.
Men feltuka, den var gøy.
Hadde gjort det igjen ANYDAY!
Men nå er jeg lei av å skrive.
Effy.