(no subject)
Noen ganger, når livet i teorien skulle være enkelt, føles det i overkant komplisert. Dette er også mitt største problem; jeg overdriver betydningen av følelsene. Det har jeg alltid gjort, og jeg klarer ikke å slutte med det. Enda så rasjonelt og rent ut kynisk jeg kan se på ting hvis jeg bare tenker på det ... men det holder ikke, alltid må hjertet blande seg inn og gjøre logikken tvetydig. Og logikk som ikke er entydig er meningsløs. Av dette kan vi logisk slutte at jeg er tankeløs.