Nov 07, 2007 21:21
har ikke tid til å stoppe til å tenke til å fundere over eksistensielle spørsmål, det har aldri vært noe for meg, jeg er grunn, jeg er enkel å gjennomskue, mitt liv dreier seg om lyst, det handler utelukkende om å ha noen, å være noe for noen, å bruke det faktum at mitt liv er som en rett strek fremover som argument for at jeg passer til å være en støtte for en hvis liv er en kurve, opp og ned, for jeg er bedagelig, jeg er rolig og avbalansert, og så lenge du ikke kødder med hjertet mitt, er det veldig lite som kan vippe meg av pinnen.
jeg er ikke redd for at det ikke skal finnes en mening.
jeg frykter ingenting annet enn ensomheten, og det handler ikke om å finne en mening i noen, det er noe enklere, noe mer naturlig, noe nesten dyrisk, et instinkt. og jeg tenker på samhørighet, på familie, på barn, på stabilitet, på oppdragelse, på å bli gammel i trygghet. så enkel er jeg, jeg bryr meg ikke om noe annet.