Tanker rundt statskirka.
Dette innlegget er inspirert av en debatt i en av bloggene jeg leser. Bloginnlegget handler om å revurdere kristne høytidsdager, og jeg argumenterer, ikke overraskende, for å avskaffe religiøse høytidsdager, samt for å skille stat og kirke. Jeg følte at det kanskje ikke var riktig å ta statskirkedebatten i denne prestens egen blogg, så jeg tenkte si lit om mine meninger om dette her.
I Norges grunnlov står det blant annet følgende:
§ 2.
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
Er det bare jeg som mener vi allerede her ser et slags paradoks? Hvordan kan man ha fri religionsutøvelse og samtidig være forpliktig til å oppdra sine barn i den statlige religion skulle man bekjenner seg til denne? Vil man ikke da delevis frata disse barna noe av friheten?
§ 4.
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.
Her steiler jeg virkelig. Greit nok at kongen og kongefamilien står i en særstilling, men her fratar man faktisk kongen religionsfrihet. Bør ikke også kongen ha mulighet til selv å kunne velge hva han skal tro? Hva om han føler at kristendommen ikke stemmer, at han ikke tror, hva da?
I §12 står det blant annet:
Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.
Dette synes jeg heller ikke stemmer overens med tanken om religionsfrihet. Er det faktisk religionsfrihet når det kreves at over halvparten av landets statståd skal bekjenne seg til den statlige religionen? Og hvor demokratisk er det egentlig?
Jeg, og sikkert mange med meg, mener nok at disse delene av Norges grunnlov, samt det å faktisk ha en statsreligion, strider mot FNs erklæring om menneskerettigheter. I artikkel 18 står det:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Det finnes selvsagt flere argumenter for å skille stat og krike, men for meg er det disse som er de mest tungtveiende og viktige. Kjærnen i saken, så og si.
Hva mener du?
I Norges grunnlov står det blant annet følgende:
§ 2.
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
Er det bare jeg som mener vi allerede her ser et slags paradoks? Hvordan kan man ha fri religionsutøvelse og samtidig være forpliktig til å oppdra sine barn i den statlige religion skulle man bekjenner seg til denne? Vil man ikke da delevis frata disse barna noe av friheten?
§ 4.
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.
Her steiler jeg virkelig. Greit nok at kongen og kongefamilien står i en særstilling, men her fratar man faktisk kongen religionsfrihet. Bør ikke også kongen ha mulighet til selv å kunne velge hva han skal tro? Hva om han føler at kristendommen ikke stemmer, at han ikke tror, hva da?
I §12 står det blant annet:
Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.
Dette synes jeg heller ikke stemmer overens med tanken om religionsfrihet. Er det faktisk religionsfrihet når det kreves at over halvparten av landets statståd skal bekjenne seg til den statlige religionen? Og hvor demokratisk er det egentlig?
Jeg, og sikkert mange med meg, mener nok at disse delene av Norges grunnlov, samt det å faktisk ha en statsreligion, strider mot FNs erklæring om menneskerettigheter. I artikkel 18 står det:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Det finnes selvsagt flere argumenter for å skille stat og krike, men for meg er det disse som er de mest tungtveiende og viktige. Kjærnen i saken, så og si.
Hva mener du?