Norwegian poem.

[eclipsu]

I started writing this when ill and bored today, and then finished it when bored on the boat.
It was originally ment to be some sort of love-ish poem, but... Well, read for yourselves (those of you who know Norwegian).

Ei dame som deg

Jeg vandrer langs gater
jeg egentlig hater
med hensikt å finne
ei dame som deg
med snestorm i blikket
og lett for å klikke
- Ei dame som kan det å kjefte på meg

Ditt smil vekker noe
jeg ikke kan roe
Det brenner og verker
hver natt og hver dag
Mitt sinn er urolig
for du har tatt bolig
i hodet mitt. Verden omkring meg blir vag.

Jeg vandrer i natten
men sort frakk og hatten
på skrå, slik at ingen
kan se hvem jeg er
Med ren duft av sepe
og lett for å drepe
ei dame som deg -
Heftig, sint og vulgær.