Jul 02, 2006 11:04
I natt drømte jeg at jeg var tilstede på et sykehjem eller gamlehjem og var en pårørende eller noe sånt. Jeg deltok på et møte og flere andre fra slekta mi var også der. Jeg hadde sagt til onkel Torbjørn at jeg trodde ni stykker kom til å komme forsent, men jeg tror faktisk at nesten ingen kom forsent. Før møtet begynte sa Hanne, søskenbarnet mitt, at der vi satt var akkurat som å sitte hjemme hos oss, fordi hjemme hos oss fikk vi også vondt i nakken.
En liten stund uti møtet begynte det å regne kraftig, det ble farlig uvær og vi skjønte etterhvert at møtet ikke kunne fortsette. Vi var nå på en diger båt, som hadde flere fine hus på. Jeg følte meg dratt mellom tre mennesker, to av dem var noen jeg stolte fullt på, og ett menneske var ei jeg ikke stolte på, men som jeg følte ansvar ovenfor fordi jeg ikke trodd hun klarte seg alene. Denne personen prøvde å ta styringen og bestemme hvor vi skulle gå i dekningen, men hadde bare elendige forslag. De to andre personene jeg var med ville drite i denne personen og bare stikke til et ekte bra sted å være. Jeg våknet etter at vi hadde fulgt etter den første til hennes skjulested som var dritt og en hund hadde bitt i foten min. Jeg tror også at det tilslutt begynte å lette, uværet tok av og jeg sluttet å være redd.
sykehjem,
slekt,
fine hus,
båt,
uvær,
hund