Paulus’ første brev til korinterne Kapittel 13
¹Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
²Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
³Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
⁴Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
⁵Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
⁶Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
⁷Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
⁸Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
⁹For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
¹⁰Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
¹²Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
¹³Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Hvorfor gjelder ikke dette for homofil kjærlighet?
²Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
³Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
⁴Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
⁵Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
⁶Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
⁷Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
⁸Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
⁹For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
¹⁰Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
¹²Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
¹³Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Hvorfor gjelder ikke dette for homofil kjærlighet?