De siste ukene har dreiet seg veldig mye om Lurifakcs (kaninen min). For litt over 14dager siden oppdaget jeg en et sår opphovnet sår på den ene siden hans. Vi dro til dyrlegen første gangen og han mente at det kunne være en kalkansamling og satt han på antibiotika i 10dager.
Etter ti dager dro vi til dyrlegen igjen. Denne gangen var det en annen dyrlege som undersøkte ham og hun mente at det kunne dreie seg om en svulst… Derfor var han å opererte bort kulen i dag.
Jeg håper det har gått bra, men dyrlegene sa at det var en mulighet for at det kunne komme tilbake :(
Akkurat nå ligger han å sover i det lille ekstraburet sitt. Regner med at jeg vil la han gå der i noen dager på håndklær.
Innlegg i Luifacks sin dagbok om dette (
http://www.vgb.no/20361/ ):
Dyrlege og antibiotika (01.03.2007)
De siste ti dagene har det hendt mye rart:
Mandag sist uke var jeg hos dyrlegen. Jeg hadde nemlig fått to sår. Dyrlegen løftet og kikket på meg en del, men han viste ikke helt hva det var sa han, så han skrev ut litt antibiotika til meg. Så ble jeg veid, jeg veier vist akkurat 2kg, og så dro vi.
Nå i dag har jeg gått på antibiotika i 10dager, så nå skal jeg til dyrlegen igjen. Jeg gruer meg litt, men det går nok bra. Det ene såret mitt har grodd, mens det andre ikke har det. Så jeg skal nok ta litt flere prøver i dag.
Jeg og Chi har også vært på besøk hos en av vennene til Chi i noen dager. Det er ganske koselig ^_^ Her får jeg hoppe rundt som jeg vil og jeg har til og med fått sove på soffaen :D
Akkurat nå ligger jeg å halvsover inne i reiseburet mitt hos vennen til Chi ^_^
Operasjon (05.03.2007)
I dag har jeg operert. Når jeg var hos dyrlegen på torsdag bestemte de nemlig at jeg skule komme tilbake og operere bort såret mitt. Det var kjempe skummelt.
Chi og meg dro til dyrlegen. Vi ventet litt og så gikk vi inn på det grusomme rommet… Der fikk jeg en sprøyte mens Chi klappet meg. Så begynte jeg å føle meg litt svimmel og trøtt. Chi klappet meg hele tiden å fortalte meg at det kom til å gå bra, men jeg var ikke helt sikker på om jeg trodde på henne. Etter en stund sovnet jeg.
Det neste jeg husker var at jeg lå på et kaldt bord og at det gjorde vondt i siden min. De tok meg på øyet, men jeg lukket det igjen. Tror hun ene dyrlegen sa lille venn, men jeg kunne ikke høre Chi noen plass! Etter en stund kom hun heldigvis inn og klappet meg. Da roet jeg meg ned.
Etter det igjen husker jeg at vi satt i bilen. Da prøve jeg å reise meg opp, men det var ikke helt lett.
Nå sitter jeg hjemme i det lille buret og prøver å komme meg på beina. Dumme Chi har tatt noen bilder og filmet meg. Men, men… Dere får vel se dem likevel:
Link til videoen ->
http://www.youtube.com/watch?v=A8JCfc4Fw8U Nå skal jeg ligge på rommet til Chi i hele natt. Det føles egentlig veldig trygt og godt. Selv om jeg er veldig sint på henne fordi hun forlot meg…