IDPs
Etter valget i Kenya i desember 2007, oppsto en krisetid med mye vold, kalt Post-Election Violence (PEV). Denne varte i stor grad fram til 28. februar, da papirer ble undertegnet ved hjelp av Kofi Annan og andre profilerte afrikanere, om at partiene skulle gå inn i en koalisjonsregjering sammen.
Krisetida førte til at minst 350.000 kenyanere flyktet fra sine hjem og til leire, samt enda fler flyktet til familie og venner. Disse kalles internt fordrevne flyktninger (IDPs).
Fremdeles er cirka 68.000 kenyanere i disse leirene rundt om i landet, på tross av at regjeringen i mai startet det de kalte Operation Rudi Nyumbani (=vende tilbake hjem). Disse er igjen fordi de ikke har noe sted å dra tilbake til, ingen jobb, ingen hus, eller fordi de fremdeles føler seg usikre i forhold til naboene sine, som i januar og februar var de som utøvde volden og jaget dem avgårde fra hjemmene sine.
350.000 minus 68.000 er 282.000, men det betyr ikke at 282.000 har vendt hjem til sine gamle hus og nabolag. I stedet er det opprettet 134 transition camps - mellomstasjoner. Disse er mindre i størrelse, og ligger nærmere folks hjem. I disse leirene sies det at det nå bor nærmere 100.000 mennesker. Disse leirene er nærmere de tidligere hjemmene, slik at folk lettere kan reise dit på dagtid for å gjenoppbygge sine hus og for å jobbe med å forsone seg med sine tidligere naboer. Dette er bra, men samtidig er tilstanden i disse mellomstasjonene langt verre enn i de første, store leirene. Det er elendige sanitære forhold, det er mangel på alt et menneske trenger, det er dårlig infrastruktur.
På lørdag reiser jeg sammen med ambassadøren til Eldoret i Rift Valley for å besøke noen av disse mellomstasjonsleirene. Vi reiser dit sammen med Røde Kors, EU, og ambassadørene fra Australia, Frankrike og Tsjekkia. Vi skal blant annet se på noen av husene Røde Kors hjelper til med å bygge.
Jeg både gruer og gleder meg! Det blir nok sterkt, men det blir også bra å se hva det er som egentlig foregår - hva det er jeg hører om på møter og skriver rapporter om hele tida, mens jeg sitter her midt i et fancy strøk av Nairobi.
Vi reiser med et lite 10-seters fly, dét gruer jeg meg også til! Vi reiser opp og ned på lørdag, og vi skal besøke flere ulike steder, så det blir en lang dag.
Krisetida førte til at minst 350.000 kenyanere flyktet fra sine hjem og til leire, samt enda fler flyktet til familie og venner. Disse kalles internt fordrevne flyktninger (IDPs).
Fremdeles er cirka 68.000 kenyanere i disse leirene rundt om i landet, på tross av at regjeringen i mai startet det de kalte Operation Rudi Nyumbani (=vende tilbake hjem). Disse er igjen fordi de ikke har noe sted å dra tilbake til, ingen jobb, ingen hus, eller fordi de fremdeles føler seg usikre i forhold til naboene sine, som i januar og februar var de som utøvde volden og jaget dem avgårde fra hjemmene sine.
350.000 minus 68.000 er 282.000, men det betyr ikke at 282.000 har vendt hjem til sine gamle hus og nabolag. I stedet er det opprettet 134 transition camps - mellomstasjoner. Disse er mindre i størrelse, og ligger nærmere folks hjem. I disse leirene sies det at det nå bor nærmere 100.000 mennesker. Disse leirene er nærmere de tidligere hjemmene, slik at folk lettere kan reise dit på dagtid for å gjenoppbygge sine hus og for å jobbe med å forsone seg med sine tidligere naboer. Dette er bra, men samtidig er tilstanden i disse mellomstasjonene langt verre enn i de første, store leirene. Det er elendige sanitære forhold, det er mangel på alt et menneske trenger, det er dårlig infrastruktur.
På lørdag reiser jeg sammen med ambassadøren til Eldoret i Rift Valley for å besøke noen av disse mellomstasjonsleirene. Vi reiser dit sammen med Røde Kors, EU, og ambassadørene fra Australia, Frankrike og Tsjekkia. Vi skal blant annet se på noen av husene Røde Kors hjelper til med å bygge.
Jeg både gruer og gleder meg! Det blir nok sterkt, men det blir også bra å se hva det er som egentlig foregår - hva det er jeg hører om på møter og skriver rapporter om hele tida, mens jeg sitter her midt i et fancy strøk av Nairobi.
Vi reiser med et lite 10-seters fly, dét gruer jeg meg også til! Vi reiser opp og ned på lørdag, og vi skal besøke flere ulike steder, så det blir en lang dag.