DTD: 26 + Øvelse: Ballhard
Denne uka var jeg på mestringsøvelse. Det er det tyngste jeg noen gang har vært med på..
Den begynte på tirsdag etter frokost. Befalet sa at vi skulle ut på øvelse markør, noe som selvfølgelig var et dekknavn (det egentlige navnet var øvelse ballhard). De tok fra oss all maten og godteriet, mobil, kamera, klokke og smykker og alt. Vi fikk én drytech hver som vi fikk ha i sekken. Hadde på oss gru (stridsvest og ag3) og stridssekk med vanlig innhold og det gikk vi med hele øvelsen. Så ble vi (laget på 10 mann) kjørt til Senja med scaniakopter og måtte gå av et eller annet sted ved sjøen, fikk en kartkoordinat vi skulle gå til og begynte å gå. Gåing ble det mye av. Gikk over hele jævla øya. Fjellterreng selvfølgelig. Måtte vade over tre elver, noe som var ganske kaldt egentlig. Etter 16 timer med gåing uten mat og søvn og hvile fikk jeg en halv kopp med solbærtoddy. Smakte ikke noe særlig, men det var energi, da. Her var det to på laget som ga seg. En av dem var nestlagføreren, så jeg meldte meg frivillig til å bære kart og gps-en. En ganske tung avgjørelse når sekken er blytung fra før av.. Mer gåing. På en eller annen fjelltopp fikk jeg en smørbukk. Den holdt meg i gang i minst fem timer, helt vilt. Og helt mot slutten nevnte lagføreren at han hadde med en diger melkesjokolade som vi skulle dele. Den spiste vi ganske fort :) Ble to ruter på hver. Marsjen var på 5-6 mil til sammen. 26 timer tok det. Og laget mitt kom først i "mål". Over en time foran nr to og tre. Etter dette ble vi kjørt tilbake til der vi startet og gå, vi fikk et lite måltid og en halvtime søvn før vi ble fraktet over til fastlandet med småbåter. Der gikk vi til et skytefelt og angrep en posisjon. Var ikke mye taktikk involvert, ble en storming :) Så ble vi kjørt til Blåtind, et stort skytefelt, eneste grunnen til at forsvaret har stedet er at ingen andre vil ha det..
Der fikk vi da en presenning og en hel ørret og fire timer på å spise og grille fisken og sove. Ble tre timer god søvn da. Så var det opp og gå igjen. Lekte med SAAB-utstyr, skøyt laget i forsvar skarpt og litt nærstridsløype, rappelerte ned en fjellside, sanitet (noe som alltid innebærer å bære folk på båre = tungt som faen) og sist og mest jævlig: gjørmeløype. Selvfølgelig var mitt lag det nest siste ned i jævelskapen, så gjørma var ekstra tung. Det var 20 minutter jeg helst ikke vil oppleve en gang til.
Natt til fredag ble vi kjørt til Bardufoss flyplass der vi skulle angripe rekruttene, heldiggrisene som var på sin første smabandsøvelse mens vi gjorde dette. Ble mye tull da ja :) Vi var utrolig sløve. Reaksjonstid på ti sekunder og sånn :p Så gikk vi tilbake til scaniaen som kjørte oss til leir. Der hadde de låst kasserna og lagt ut en masse utstyr på oppstillingsplassen. Der måtte vi ha vedlikehold i tre timer. Jeg pussa en ag3 og dro fram soveposen :) Så fikk vi beskjed om å gjøre oss klare til et nytt oppdrag. Gikk en runde rundt i leiren og endte opp foran messa. De hadde kjøpt inn fjell med grandiosa og big one og cola :D Beste jeg har smakt noen gang tror jeg. Etter første biten med grandis og slurken med cola kunne jeg kjenne varmen og energien spre seg rundt i kroppen og at kroppen begynte med normal forbrenning igjen.
Sikkert ikke så mange av dere som har gått lenge uten mat, så jeg skal fortelle litt hvordan det er.. Etter 12 timer er magesekken helt tom for stæsj. Kun magesyre igjen og man begynner å få sure oppstøt og sånn. Magen lager bare mer og mer syre helt til man spyr, da stopper den helt den får mat igjen. Jeg spydde ikke da. Med så hard fysisk aktivitet som vi hadde gikk også kroppen tom for det den vanligvis forbrenner. Tror det er karbohydrater, men er ikke helt sikker. Uansett så har man ikke mer igjen av det så kroppen begynner å produsere et stoff som gjør at den kan forbrenne fett. Dette stoffet lukter helt sinnsykt vondt. Så ille at folk som faktisk har spist litt og er i god form holder seg langt unna :) Etter 24 timer er man så hoven i halsen og spiserøropplegget at det gjør vondt å spise. Selve sultfølelsen går over etter rundt 20 timer. Etter det blir man ikke sulten, man har bare sinnsykt lyst på alt av mat. Jeg gikk rundt og fantaserte i utallige timer om alt jeg skulle kjøpe når jeg kom tilbake.. Og hver gang vi så folk så tenkte vi: 'Nå måtte øvelsen være ferdig snart, her er det sikkert grilling. Dette er jo samband. Samband er slækt. Hvor hardt kan de egentlig presse oss?'. Ble aldri noe grilling..
Tror nok jeg gikk ned noen kilo da, ja. Verdens mest effektive slankekur har jeg hørt. Og den minst holdbare da :) Skal være tilbake på normal vekt i løpet av helga.
Etter øvelsen fortalte troppssjefen at sambandsbataljonen ikke pleide å ha så harde avsluttende øvelser, men i år hadde de stått på og faktisk lagd den hardeste øvelsen sambandsbataljonen noen gang har hatt.. Han har vært med på tilsvarende øvelser som 2bn og ingeniørbn har arrangert, og denne øvelsen var hardere..
Når det sto på som hardest, jeg sto midt i en fjellside midt på fjellet flere mil unna målet, eneste veien hjem var å fortsette og gå, jeg var dritsulten og hatet alt og alle så ønsket at jeg ikke hadde vært med på øvelsen, men når jeg ser tilbake på det nå så var det egentlig en utrolig kul opplevelse. Det var ikke så voldsomt mange hat-øyeblikk egentlig. Er stolt av å ha gjennomført det.
Artikkel på mil.no Rognes blir nevnt i et avsnitt der, han var på laget mitt. Fy faen så lei jeg var av de jævla pannekakene hans.. :)
Bilder har jeg ikke fått tak i ennå. Var en del journalister og sånt der, så det burde være en del.